Fiskegryte i det fri

Fisk med tang.

Ser du noe rødt og gult som glir lydløst på havoverflaten en stille morgen er det kanskje Lars Verket i kajakken du har fått øye på. Ikke for det; Lars padler i (nesten) all slags vær, og er virkelig lommekjent i sørlandsskjærgården. Han har et stort revir den mannen!

0

Å padle havkajakk er en aktivitet som brer om seg og som mange etter hvert har fått øynene opp for. En del av denne økte interessen skyldes helt sikkert den entusiastiske padle- ambassadør Lars Verket. Når han legger ut om friluftsliv i Agder sett fra et perspektiv noen centimeter over havoverflaten får noen og enhver følelsen av å ikke leve et fullgodt liv dersom man ikke padler. Han har tidligere skrevet boka ”Padleguide for Vest-Agder”. Her beskriver han både vakre steder og leirplasser, spennende steder å gå i land og annen nyttig informasjon. Nå skal Lars også gi våre naboer i Aust-fylket en padleguide. Den er under utgivelse nå.

– Padling ser vanskelig nok ut i seg selv, men du sier at man også kan fiske fra kajakken? – Javisst – det går helt greit, det!

Lars forteller om utallige fiskeopplevelser, og det er klart at selv for en erfaren padler er det en utfordring å få harpa full av sprellende pir. En gang gjorde han forresten en skikkelig fangst uten snøre. På vinterstid går torsken inn mot land, og i april i fjor tok Lars en 2-3 kilos torsk med padleåra!

– Nå er det vel slutt på sesongen for i år?
– Å nei, du! Jeg synes at desember på mange måter er den fineste padlemåneden! Da er det solnedgang hele dagen og det er som regel mange stille og fine dager på sjøen.”

 

Padlerens fiskegryte

ca ½ kg oppskåret fiskefilet
1 liten neve blæretang
0,5 l sjøvann
1,5 l ferskvann
2 store poteter i biter
litt hakket sellerirot
krydderurter: salvie, timian, persille
grovkornet sort pepper
3 ss olivenolje
1 ss hvetemel

Skyll tangen godt og legg den i gryta sammen med vann og potetbitene. Kok opp og la småputre 10-12 minutter. Fisk ut tangen og kast den. Tilsett fisk, selleri, urter, krydder og olje. Juster med litt mer salt hvis nødvendig. La småkoke 12-14 minutter. Rør ut melet i kaldt vann og rør litt av gangen inn i suppa. La det småkoke 5-6 minutter til og server!

Fisk dampet på tang

1 fisk (den fineste du fikk!)
et par never tang
grovkornet, sort pepper
1 sitron

Dekk bunnen i bålgryta med tang, fyll på sjøvann, men ikke så mye at det dekker tangen. Legg den rensede fisken oppå tangen, skjær eventuelt noen snitt i fiskeskinnet. Dryss pepper over og dekk fisken med mer tang. Sett på lokk og la dampe 12-14 minutter – lenger hvis det er tykkere fisk, sjekk at fiskekjøttet er løsnet fra beinet. Klem sitronsaft over fisken og spis!

 

Stekt torskeloin

– Når jeg vil lokke fram den der forelska-følelsen hos henne, da har jeg én oppskrift som er helt sikker, betror Kjell Erling Torjesen oss med et smil.
Det virker - hver gang!

Akkurat i det maten er ferdig og klar til å legges opp på tallerkener, kommer kona, Tove hjem. Timingen kunne ikke vært bedre.
Begge er enige om at det er han som står for det meste av matlagingen i familien. Kjell Erling er glad i å lage mat og har et betydelig repertoar av retter å diske opp med. Han er heller ikke redd for å prøve noe nytt.

– Vi er glad i kjøttretter – jeg liker for eksempel å lage burgere etter egen oppskrift. Ellers griller vi mye om sommeren. En av favorittene på grillen, og som faktisk er en av konas spesialiteter, er kylling trædd over en halvfull boks øl. Den oppskriften har hun etter grillkongen Craig Withson. Snakk om saftig og god rett! berømmer Torjesen
Men når Kjell Erling skal skape den helt gode og intime stemningen nytter det ikke med kjøttretter. Da er det torsk som gjelder. En litt hot variant, med chili og hvitløk.

– Ja, han imponerte meg virkelig med den der, sier Tove.

Kjell Erling Torjesen er daglig leder hos Jernia Einar Torjesen hvor de selger gryter, glass, bestikk … det meste til kjøkkenet av mer eller mindre nødvendige innretninger og det meste til matlaging i det hele tatt. Men her ser jeg ikke mange duppeditter?

– Det er ikke så lenge siden vi flyttet, og ved sånne anledninger får man jo ryddet og kvittet seg med en del saker og ting. Her er det en åpen kjøkkenløsning, og da er det spesielt viktig å ha litt rene flater og en viss ryddighet på benkene, sier han.
Jeg legger merke til at han har rikelig med skuffer og skap på det romslige kjøkkenet, så jeg regner med at der har han det som trengs – og litt til.

– Riktig redskap er viktig, gode kniver og stekepanner. Stekepanner skal ikke på oldsaks-samlingen, de skal brukes og holder ikke evig, uansett hva vi sier i butikken. Ellers består jobben min mest i å ligge under disken å bite av hyssing, spøker Kjell Erling Torjesen.
Som så mange andre har han litt ugreie barndomsminner med fiskebein som satte seg fast både her og der. Derfor har det vært lange perioder uten at fisk har stått på menyen. I de senere årene har han og kona blitt mer og mer glad i fisk, men passer på å få fisk uten ben, som dagens torskerygg.

– Ja, det blir noe helt annet – og et motstykke til å spise nåleputer! Fisken fanger jeg fersk i etasjen nedenunder, hos Fiskeeksperten i Lillemarkens, ler han.
Nå skal det nytes. Det er ganske rause porsjoner han legger opp. Han smiler.

– Det må være såpass. Det blir sjelden noe til overs, verken av fisk eller tilbehør.
Han legger fiskestykkene på tallerkenene og følger opp med potet, den hotte paprika/løk/chili/hvitløk-blandingen og til slutt squash og tomater.

Det ser ut til at Kjell Erling Torjesen har greid å imponere kona nok en gang.

 

Torsk med gnell

2 stk ryggfilet av torsk, hver ca 250 g (Kjell Erling tar litt hardt i og bruker to 300 grams fileter)
½ rød paprika
1 ½ løk
2 røde chili
2 fedd hvitløk
smør
1 squash
8-10 cherrytomater
1 dl fløte
salt
ferdig blandet fiskekrydder (eller pepper)
mandelpoteter

Strø godt med grovt salt over fiskestykkene, og skyll av med kaldt vann etter 15 min. Tørk av fisken med papir.
Krydre med fiskekrydder (eller pepper).
Grovhakk løk og paprika, finhakk hvitløk og chili (ta ut mesteparten av frøene først) og stek blandingen i smør på svak varme til alt er mørt.

Vask og skjær squash i tynne skiver, del tomatene i to og legg i en kjele. Tilsett litt fiskekrydder (eller salt/pepper) og en god skvett med fløte. La småkoke til fløten er tykk.
Potetene kokes med skallet på i ca. 15 minutter.

Fiskestykkene brunes kjapt i smør på høy varme (smøret skal bli litt brunt før fisken legges i panna). Snu fiskestykkene, skru ned varmen og stek på svakere varme i 6-10 minutter alt etter hvor tykk filetene er. Øs litt av smøret over fisken mens den steker. Når du ser at fiskekjøttet begynner å «skive seg» er alt klart, og du kan legge opp på tallerkenen.

Panert karpe

Tsjekkisk julemiddag på Møvik

Bordet er dekket og julepyntet. Under hver tallerken ligger en liten lykkebringer: et skjell fra karpeskinnet.
IMG_2068

Fisk er festmat i Tsjekkia. Derfor myldrer torgene av fiskeselgere før jul. Det går mest i karpe, men også noen andre fiskeslag, og du kan få kjøpt både ferdig sløyet og levende fisk.

– Vi kjøpte alltid levende karper. Så tok vi dem med hjem og lot dem plaske rundt i badekaret et døgn eller to. Jeg vet ikke om det er helt sant, eller om dette bare ble gjort for at vi ungene skulle ha det gøy, men det ble sagt at fisken ble renset for bunnsmak på den måten, sier Alena Bohackova.

Alena Bohackova flyttet fra Tsjekkia til Bergen i 2006. Deretter bodde hun to år på Svalbard før hun kom til Kristiansand i 2009. Hun er sivilingeniør innen miljøfag. Som miljørådgiver i Kristiansand kommunes by- og samfunnsenhet gir hun faglige råd og veiledning i miljøspørsmål.

Sammen med sin tsjekkiske venninne Jana Johannessen har hun tilberedt julemiddag på kjøkkenet hjemme på Møvik. De to forteller at det er om lag 25 personer med tsjekkisk eller slovakisk bakgrunn her i Kristiansand.

– Noen av oss er kjente for hverandre, men vi har ikke noe eget tsjekkisk nettverk eller forening, sier Jana, som synes det er gøy å kunne lage en tradisjonell rett med smak av barndommens julefeiring.

Karpene lever i en rekke dammer eller små kunstige innsjøer i Tsjekkia. Innsjøene ble etablert i middelalderen av mektige personer, som konger og andre rikfolk. Den gang som nå ble de brukt som fiskedammer.

– Før jul tapper de ned vannet, vasser uti med vadestøvler på, og nærmest plukker opp fisken, sier Alena og ler.

I Tsjekkia står ikke fisk så ofte på menyen, så folk er ikke riktig vant med det. Derfor er det ikke til å komme forbi at en del fiskespisere må ta en tur på sykehuset i jula for å få hjelp til å fjerne små ben fra svelg og spiserør.

– Hvis man er redd for ben, man klarer uansett ikke å rense bort alt, så skal det hjelpe å ha litt eddik i melken som filetene skal ligge i over natta. Eller sitron. Da blir de fiskebena som måtte sitte igjen mykere– og ufarlige både for store og små, sier Alena.
Du får ikke tak i verken levende eller ferske karper her i Kristiansand, men på fiskebrygga kan du finne noen store og flotte eksemplarer som er fryst.

– Det er selvsagt mulig å bruke andre typer fisk som er mer vanlig her. Torsk for eksempel, mener Alena, som likevel er mest fornøyd med å kunne bruke originalen når hun tilbereder julemiddag etter tsjekkisk tradisjon.

Vanligvis til julemiddagen koker man suppe på fiskeskroget og hodet sammen med rotgrønnsaker. Det blir en fin forrett.

– Vi bruker verken fløte eller tomater i fiskesuppa, bare vann, fisk og grønnsaker. Og til dessert skal det helst være eplekake, eller eplestrudel, sier Alena Bohackova.
Som tilbehør til hovedretten er det vanlig å bruke en kald potetsalat som også inneholder mange andre grønnsaker – og sylteagurk.

Så serverer hun panert karpe på tsjekkisk vis. Garnert med litt persille og en skive sitron.
En mild fiskesmak som blir veldig frisket opp av den spennende potetsalaten kjennetegner denne retten. Så ble det jul, da. Tsjekkisk jul.

Panert karpe
(til 4 personer)

1 stor karpe (2-2 ½ kg)
hvetemel til panering
3 dl melk
2 egg
salt, pepper
griljermel
rapsolje (til steking)
1 sitron

Rens og fileter fisken. Legg filetene i melk over natta (kjølig). Tørk av med tørkepapir, skvis over litt sitron, dryss på salt og ørlite pepper. Rør ut eggene i litt melk, ha blandingen på en stor flat tallerken og vend fiskestykkene i den. Vend fiskestykkene i hvetemel og griljermel og sprøstek fisken raskt i 5 mm dyp, godt varmet olje i stekepanna. Legg på fat og sett inn i stekeovnen på 60-70 grader i 12-15 minutter.

Potetsalat

1 kg poteter
1 persillerot
1 pastinakkrot
2 sjalottløk
4 hele syltet agurk
½ boks selskapserter
½ boks maiskorn
3 ss majones (eventuelt yoghurt naturell)
2 hardkokte egg
2 ts sennep
salt, pepper

Kok potetene møre med skallet på og avkjøl. Skrell og kutt i biter. Rens og kok rotgrønnsakene lett, kutt opp i biter. Del opp eggene i små biter, skjær små terninger av sylteagurkene, bland alt sammen med majones og sennep, tilsett salt og pepper etter smak. Bland inn maiskorn og erter og pynt med litt persille.

Fransk forrett med spekeskinke

Fransk åpning

En forrett i Frankrike serveres gjerne kald. Og hele måltidet må vare lenge for å gi god tid til samtaler underveis.

IMG_1907

Nora Valeur er en sann frankofil. Rett som det er samler hun en gruppe entusiastiske Frankrike-elskere og tar dem med på en smaksrik opplevelsestur til himmelske Provence. Det har hun drevet med i snart 30 år.

Svigerfar Fredrik Werring, den legendariske lederen av Alliance Francaise, tok henne med til Provence første gang i 1984. Da ble hun så betatt av opplevelsene at hun simpelthen bare måtte dele dem med familie og venner. Senere etablerte hun NoVa Tour og fortsatte å dele på godene.

– Fredrik satte veldig pris på at jeg kunne fransk, forteller Nora mens hun skjærer opp brød.

Det er ikke noe såkalt franskbrød, nei, men velsmakende og grovt bondebrød.

– Jeg syntes jeg måtte by deg på ordentlig, godt, nystekt brød! Det hører med til et hvert fransk måltid, slår hun fast.

Både øyet og ganen skal ha sitt når man setter sammen et måltid. Ingen forrett, hors d’oevre, samme hvor enkel den er, serveres uten garnering. Forrett skal være en lett, appetittvekkende og velsmakende innledning til et måltid, og man skal ikke bli veldig mett av den.

– Selv om forrettene oftest er kalde, har mange i de senere årene også begynt å servere blåskjell eller kamskjell, men også den klassiske quiche lorraine – og dette er jo varmt, da. Men denne forretten her, gjerne også kalt piknik-mat, er veldig typisk for det området hvor jeg stort sett befinner meg når jeg er i Frankrike, som er i området rundt byen Cassis. Det handler mest om å sette sammen noen gode smaker. Mest jobb er det med den Midt-Østen-inspirerte Taboulé-salaten. Resten er bare å kjøpe inn. Patéen kjøper man stort sett hos nærmeste slakter eller delikatessebutikk – og det har jeg gjort her også, sier Nora og setter fram brød og tallerkenene med forrett. Og et lite glass vin.

Å ja, dette er fransk! Tallerkenene som hun serverer forretten på er også veldig franske og rustikke. Så går praten, akkurat slik den skal. Litt om gamle dager, om bilturer gjennom Frankrike, om mat og matvaner og om veldig mye annet. For eksempel at hun og Giert giftet seg 27.7.72, og at det var jo litt morsomt med symmetrien i den datoen.

– Jeg liker det franske kjøkkenet. De gode, rene smakene, det ferske og friske. Sånt er franskmennene opptatt av. Hvis du kommer inn i butikken litt utpå formiddagen og ber om en avocado, kan du regne med å få spørsmål om du skal bruke den snart, til lunsjen, eller til middagen i kveld – alt bare for å få den som er topp moden akkurat når den skal.

Nora forteller flere historier fra sine matopplevelser i Frankrike – alt fra de første gangene, hvor uvant det var å måtte bestille poteter eller ris for seg, til de mer avanserte måltidene på stjernerestauranter.

– Men jeg liker best den ujålete stilen, med mat som er laget med omhu. Små, familiedrevne spisesteder er ofte å foretrekke, de drives av folk som liker jobben sin!

Terrine de campagne

God spekeskinke
Små, syltede agurker
Salat
Reddiker
Taboulé-salat (se egen oppskrift)
Et stykke paté
… og godt brød!

Taboulé-salat:
250 g cous-cous (eller bulgur)
3-4 ss hakkede, hermetiske tomater
2 sjalottløk, finhakket
1 sitron (saften av)
1 bunt mynte, finhakket
1 bunt bladpersille, finhakket
1½ ts salt
1 ts pepper
7-8 ss olje (extra virgen)

Bland inn sitronsaften, olivenolje, tomatene, sjalottløken, urtene, salt og pepper i den tørre cous-cousen og la svelle i en halv times tid.

Søtpotetsuppe

Super suppe

Søtpotet kan både stekes i skiver, som pommes frites, kokes, moses eller bakes. Eller inngå som hovedingrediens i en velsmakende suppe. Og så gir den så vakker farge!

IMG_1883 - Kopi
Randi Berge Wandrup er sterkt medvirkende til at biblioteket på Torvet fremstår som et fullblods debatt- og litteraturhus. Og sannelig bor hun i et litteraturhus også!

– Ja, det er noen hyllemetere med bøker hjemme hos oss, så på en måte kan du godt si det sånn, smiler hun i det hun tar imot på det romslige kjøkkenet i familiens eldre, vakkert renoverte hus på Grim.

Randi er arrangementsansvarlig på biblioteket, ektemannen Fredrik Wandrup er kritiker, forfatter og journalist i Dagbladet. Begge har et nært forhold til bøker, til litteratur.

Ikke uventet finner vi kokebøker i den romslige, men tettpakkede bokhyllen på kjøkkenet.

– Jo, det er kokebøker, men også litterære verker om mat, poesi, kokkememoarer og matlitteratur av forskjellig slag. Men absolutt også kokebøker, alt fra italienske, japanske – ja, fra hele verden, egentlig – og Schønberg Erken, sier hun.

Randi har en sterk interesse for mat og matlaging. Kokebøkene bruker hun som inspirasjon, hun følger ikke nødvendigvis oppskriftene slavisk. Hun liker å prøve ut nye smaker, nye sammensettinger, nye måter å gjøre måltidet spennende på.

– Og det hyggeligste av alt er jo å invitere gjester til middag! sier hun entusiastisk.
Hun elsker TV-kokken Camilla Plum, betror hun oss:

– Litt av det, og litt av dette – Camilla Plum slumser også litt med ingrediensene! Herlig!
Når maten skal serveres er det ikke bare smaken det handler om – estetikken er også viktig.

– Det er Randi som har fått meg til å spise fisk. Helt fra barndommen av likte jeg ikke fisk – men da Randi presenterte «Torsk Multicolor», ble jeg omvendt, kommer det fra Fredrik. Han viser fram boka med lekre bilder hvor Randi hentet inspirasjon til akkurat denne snuoperasjonen.

– Jeg har ingen klare favorittretter. Sushi lager jeg selv, ofte på søndagene. Men jeg elsker også dansk flæskesteg, søtpoteter med andefett … Randi får et drømmende blikk.
Eksperimentering hører med når man lager mat, synes hun – samt skikkelige og gode råvarer. Når Randi lager indisk mat, som hun også har en sterk forkjærlighet for, skal det helst være med ferskt krydder – – gjerne fra krydderbasaren i Istanbul – det beste er godt nok, men dit drar man jo ikke daglig, ler hun.

Men i kveld er det suppe. Med søtpotet, paprika, sjalottløk, ingefær, hvitløk og egenprodusert kyllingkraft.

 

Søtpotet i solnedgang

3 hvitløksfedd
1 stor sjalottløk
1 ss tørket timian
2 cm ingefær
½-1 rød chili (valgfritt)
to store søtpoteter
3 røde paprika
1 liter kyllingkraft eventuelt vann og buljong
1/2 lime
1 god teskje sukker
baconskiver

Finkutt hvitløk, sjalottløk og chili. Riv ingefær. Stekes på middels varme i olivenolje sammen med timian til det er karamellisert. Kutt søtpotet og paprika i terninger og vend dem inn i oljen. Tilsett kraften og la det koke i omtrent en halvtime mens du steker baconskiver. Ha til slutt i presset lime og sukker. Smak til med salt og pepper. Kjør stavmikseren til suppa har fått en jevn og fyldig konsistens. Serveres med bacon og et lite fløtedrypp. Man kan selvfølgelig godt droppe bacon slik at det blir en ren vegetarrett.

Hønsefrikassé

God, gammeldags hønsefrikassé
– Jeg vil slå et slag for den trauste maten! Den blir jeg aldri lei av, sier Cecilie Nissen med ettertrykk.

1 A
Interessen for matlaging fikk en skikkelig boost da hun tidlig på 90-tallet tilbragte et år med kunststudier i Firenze.

– Det var vel da at interessen for matlaging med ordentlig gode råvarer ble vekket for alvor. Du vet, italienerne er nøye på sånt, og etter å ha bodd der har jeg lært meg å sette pris på akkurat det poenget. Det har jeg tatt med meg videre. Ikke for det: dagens rett, hønsefrikassé, er jo en skikkelig tradisjonell rett her hjemme. Det var bestemor som sørget for at dette ble livretten min da jeg var barn, sier Cecilie Nissen.

Hun vokste opp i Oslo og i Trondheim hvor hun er født, men om somrene befant hun seg som oftest hos bestemor på Lund. Så da hun bosatte seg her for om lag ti år siden var det litt som å komme hjem.

Cecilie Nissen er kanskje aller mest kjent som kunstnerisk leder og daglig leder av Kristiansand Kunsthall. Ellers har hun gjort seg bemerket som Venstre-politiker. Særlig har hun ivret for kulturpolitikk og hjertebarnet byutvikling.

Hun rører litt i kjelen, sjekker om potetene er kokt. De kokes og serveres med skallet på.

– Ja, jeg synes det er best sånn. Og så plukker jeg ikke alt hønsekjøttet i biter når det er kokt. Jeg synes det er fint å servere med noen hele lår, sier hun.

– Ellers er det stort sett mannen min som står for hverdagsmiddagene her i huset. Jeg lager ofte mat i helgene. Også da er jeg veldig glad i å lage tradisjonell mat: gode gryter med ferske rotgrønnsaker, pastaretter eller for eksempel enkel og ujålete kokt torsk. Et opphold i Libanon der jeg fikk utrolig mye god mat, har også satt sine spor på menyen her hjemme, sier Cecilie Nissen og slår fast at mat som det tar tid å lage smaker best.
Nå ser hun frem til å nyte sin nykokte hønsefrikassé sammen med familien. Hun er smertelig klar over at overfor ungdommen i huset konkurrerer denne tradisjonelle, milde, smaksrike langkokte retten med kebab.

Hønsefrikassé
(4 personer)

1 ½ hele høner (ikke alle butikker har høne i disken, til nød kan du bruke kylling)
4 gulrot
1 purre
2 løk
2 persillerot
1⁄2 sellerirot
1 laurbærblad
saften av ¼ til ½ sitron
bladpersille
salt og pepper
4 ss smør
4 ss hvetemel
eventuelt 1 dl kremfløte

Kok opp hønene sammen med 1 løk, laurbærblad, det grønne på purren, litt persillerot og litt sellerirot, salt og pepper, og la trekke i om lag to timer (en time dersom du bruker kylling). Sil av kraften og ta vare på den. Del opp kjøttet i passe stykker. Mange liker å plukke det smått, men Cecilie Nissen foretrekker litt større stykker. Skjær resten av grønnsakene i biter, kok dem i kraften i 5 minutter og fisk dem ut med en hullsleiv. Smelt smør i en kjele, rør inn mel og spe med ca. 6 dl av kraften og eventuelt tilsett fløte. Legg kjøtt og grønnsaker tilbake i kjelen og varm opp.
Serveres med kokte poteter og hakket persille.

Fermentering

Fermentering er den nye trenden

Finn frem de gamle norgesglassene! Nå er det fermentering som gjelder.

1A
– Dette er jo ikke noe nytt, tvert imot, det er en eldgammel teknikk som ble benyttet hovedsakelig for å konservere mat. Men nå har folk igjen fått øynene opp for fermentering også av andre årsaker. Mange av dem jeg holder kurs for er unge, gjerne med barn, og de er opptatt av kvalitet på den maten de skal tilberede til familien, sier Une Qvale.

Hun er mat- og helseblogger og holder rett som det er kurs på Sørlandet, spesielt om fermentering og surdeig.

– Det er særlig noen råvarer som egner seg godt til fermentering, som kål for eksempel, men man kan fermentere både grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk, korn og melk, forteller Une Qvale.

Hun legger til at fermentering er en samlebetegnelse for flere typer gjæring og at mange av de vanlige matvarene vi spiser er fermentert, uten at vi akkurat tenker over det: spekemat, lagrede oster, yoghurt, surmelk, gravet laks …

– Alle disse er melkesyregjæret. Melkesyregjæring – som altså ikke har noe med melk å gjøre – handler om at melkesyreproduserende bakterier som finnes overalt på levende organismer gis riktige forhold for å trives, og på den måten forandrer smak og konsistens på maten, sier Qvale.

Gode smaker
Hun trekker frem noen smaksprøver på mat som er fermentert ved hjelp av melkesyregjæring, nemlig et par surkålfavoritter og en spesiell drikke: kombucha. Une Qvale legger opp noen skjeer med to ulike typer surkål. Den ene smaksatt med gulrot, den andre med eple og rosin. Og tro meg: dette er virkelig noe helt annet enn den tradisjonelle surkålen de fleste av oss bruker til julemiddagen. De har begge en fisk og syrlig smak og kan egne seg godt å spise som et alternativ til en gulrot, et eple eller andre frukt og grønnsaker. Og selvsagt passer denne surkålen ypperlig som grønnsakstilbehør i mange typer middagsretter.

– Og smak på denne- dette er kombucha! sier Qvale og skjenker opp et lite glass med gylden drikke.

Duften minner svakt om tomtebrygg, det gjør smaken også, men kombucha er atskillig mildere. Kombucha er en form for fermentert te og skal ha en rekke gode egenskaper.

Helsemessige fordeler

I tillegg til at fermentering gir gode smaker og lang holdbarhet er Une Qvale opptatt av å formidle de helsemessige fordelene med å behandle råvarene på denne måten.

– Når de melkeproduserende bakteriene får lov til å boltre seg skjer det flere ting med en matvare. Disse bakteriene er fordøyelsens og tarmens gode hjelpere, det skjer en slags for-fordøyelse, maten blir lettere å håndtere for kroppen, den slipper nemlig å gjøre hele jobben selv, fastslår hun – og gir oss to enkle oppskrifter som er greie å begynne med for de som har lyst til å prøve seg på fermentering.

 
Surkål / sauerkraut
1 medium stor kål
1 gulrot
1 ss fint havsalt
2 ss karve
Finsnitt kål. Skivefunksjonen (når man skal kutte f.eks potet i skiver) på en foodprosessor fungerer utmerket. Rasp gulrot. Ha alt i en bolle, og bland i salt og karve. Bland alt godt med hendene. La det stå litt til grønnsakene begynner å slippe vann. Ha alt i et glass (eller flere), og press kål/gulrot til væsken står over grønnsakene. Bruk hendene eller en stamper.

Tilsett litt evt. ekstra saltlake. La det være noen cm til toppen av glasset, da det ellers fort kan renne over når blandingen begynner å fermentere. Legg et lite glass, en ren stein e.l. på toppen av blandingen, som legger press på, slik at du er sikker på at grønnsakene er dekket av væske. Skru på lokket. La blandingen stå på kjøkkenbenken i 4-7 dager. Når surkålen er ferdig gjæret og har fått sin karakteristiske syrlige duft, settes den i kjøleskap. Holdbarheten er da på mange måneder.

Surkål med eple og rosin
1 medium størrelse kål
1 eple – ta bort skall og kjerner og kutt i biter
en neve rosiner
1 ss havsalt
1 karve
Samme fremgangsmåte som for surkål med gulrot

Fylte grønne bananer

Cubanske spesialiteter med grønne bananer

– Jeg bruker bare rene råvarer og friske urter. Det eneste unntaket er at jeg bruker spisskum som tilsetting i karbonadedeigen. Det synes jeg er helt nødvendig, sier Iliuska Espinosa.

Iliuska Espinosa
Det står cubansk mat på menyen i dag, og Iliuska Espinosa har besøk av venninnen Olga Overgaard og hennes mor, Gladys Castillo. For en sjelden gangs skyld skal de to venninnene lage litt typisk cubansk mat sammen. Det skjer nemlig ikke så ofte, verken hver for seg eller sammen, at hjemlandets spesialiteter står på bordet. Ekstra moro blir det i kveld når også Olgas mamma er på besøk helt fra USA.

– Jeg var nylig på Cuba og besøkte familien. Det er alltid en fantastisk opplevelse, sier Iliuska Espinosa som blant annet har sin 98 år gamle bestemor boende der.
– Når jeg kommer til Cuba disker familien alltid opp med svinekjøtt, gjerne koteletter – for ikke å forglemme bønner av alle slag! De vet godt at jeg simpelthen elsker bønner! Det er virkelig noe av det jeg forbinder med Cuba, og så er det sunt, utbryter Iliuska Espinoa begeistret.

Hun vokste opp i storbyen Havana, og kom til Norge og Kristiansand for 16 år siden. Her trives hun utmerket.

Iliuska Espinosa tar innledningsvis ansvar for styringen på sitt eget kjøkken, men dette dreier seg om å tilberede tradisjonell cubansk mat, derfor vet alle tre nøyaktig hva de skal og må gjøre til enhver tid. Fra høyttalerne flyter cubanske rytmer ut i rommet, snart dufter det av grillet paprika, løk og tomat, snart blander det seg inn noen toner av frisk koriander, timian og oregano, litt hvitløk og stekt karbonadedeig. Det svinger på kjøkkenet nå. Iliuska Espinosa smiler og ser strålende fornøyd ut før hun utbryter: – Dette blir godt!

Heller ikke Olga Overgaard lager mat fra Cuba særlig ofte. Det handler om å tilberede noe raskt og enkelt når hun kommer hjem fra jobb.

– Mitt sterkeste og beste matminne fra Cuba er fra en nyttårsaften da en hel gris ble grillet over glørne, sier hun og trekker opp et lunt smil.

Cuba er rik på kultur, på livsglede og varme. Denne Karibias største øy og største stat rangeres svært høyt på FNs globale indeks for menneskelig utvikling, noe som i første rekke skyldes satsingen på helse og utdanning. Men Cuba har vært fattig på penger, på mat, på materielle goder.

– Det var rasjonering av matvarer, kjøtt var forbeholdt barn og gamle. Og matolje var dyr, så dette var ikke hverdagskost, selv om det for så vidt er enkel mat, sier Olga Overgaard om maten de tilbereder.

Da hun var tretten år flyttet hun med familien fra landsbygda på Cuba til storby i USA. Mamma Gladys Castillo bor fortsatt i Houston i Texas og har tatt turen til Kristiansand for å feire barnebarnets ettårsdag.

– Vi bodde i et cubansk nabolag i USA og de fleste snakket bare spansk, sier Olga, som etter fire år i Kristiansand selv snakker utmerket norsk.
Men når det oppstår små uklarheter slår hun over på perfekt amerikansk-engelsk, og sammen med mamma Gladys og venninnen Iliuska Espinosa går det i et forrykende tempo på spansk, ispedd bøttevis av latter og mimikk. Plutselig er all maten ferdig, og nå skal det nytes.

Grønn banan brukes i matlagingen i hele Latin-Amerika. Den anvendes på nesten samme måte som vi bruker potet. Bananen kan skjæres i tynne skiver og stekes som chips, den kan moses og behandles på mange måter. Den må ikke forveksles med den søte, gule, modne saken som vi finner i frukt- og grønnsaksavdelingen på supermarkedet, dette er virkelig noe helt annet. Du finner den i innvandrerbutikkene – og gjett om jeg skal prøve meg!
Tomat/paprikasaus
Sett tre store tomater, et par løk i båter, to-tre fedd hvitløk og en stor rød paprika på et ildfast fat og inn forvarmet ovn. Sett grill på topp styrke og ta ut fatet når skinnet på paprikaen er svartbrent. Skrell tomater og paprika, legg alt i en bolle, tilsett litt salt og pepper, eventuelt litt chili, og kjør stavmikseren til det blir en fin, tykk saus. Tilsett litt finhakket koriander og eventuelt litt andre krydderurter.

Tostones de platano macho – frittert grønn banan
(4 personer)

2-3 grønne bananer
en skål med kaldt vann, et knust fedd hvitløk og litt salt
rapsolje til fritering
Skrell bananene og del opp i stykker på cirka 2 cm. Kok møre i en kjele med varm olje, fisk dem ut med en hullsleiv. La kjølne litt. Klem dem flate – bruk den flate siden på en stor kniv. Dypp de flatklemte bananbitene i vannskålen med hvitløk og salt. Friter bananene til de får gyllen farge, la renne av på husholdningspapir. Serveres lune sammen med tomat/paprikasaus.

Tostones rellenos con picadillo de res – fylte grønne bananer
(4 personer)

3-4 grønne bananer.
Tomat/paprikasaus
godt krydret, stekt karbonadedeig
revet ost til gratinering

Skrell bananene og del opp i stykker på cirka 2 cm. Kok møre i en kjele med varm olje, fisk dem ut med en hullsleiv. La kjølne litt. Klem dem flate – bruk den flate siden på en stor kniv. Form de flatklemte bananbitene i en muffinsform. Legg en skje tomat/paprikasaus i bunnen, fyll opp med stekt karbonadedeig – og sett i ovn på 200 grader i 10 minutter. De siste to-tre minuttene med revet ost på toppen. Anrett på fat og server med tomat/paprikasaus.
Som forrett serveres en eller to. Til et helt måltid trenger man flere, kanskje 4-5.

Fiskesnadder

Ivar Breviks beste snaddertallerken

Først ville han ikke. Det måtte i så fall bli i serien folk gjør ting de ikke kan, sa han. Men til slutt fikk jeg overtalt Ivar Brevik til å være gjest i matspalten.

Ah! Nå skal det nytes!

– Jeg har jo en kropp som er bygget for god mat, og mange tror at jeg lager mye mat selv. Men det stemmer ikke! Det er Gro som står for det meste av matlagingen på hjemmebane. Men jeg spiser mye god mat, det er sant, sier Ivar Brevik og legger den ene handa forsiktig mot magen.

Nylig brakk samboer Gro Wæhle armen, og Ivar syntes han var nødt til å ta et tak ved kjøkkenbenken.

– Å ja, vi kunne jo selvsagt gått ut for å spise, det gjør vi av og til, men litt får jeg vel til her på kjøkkenet – når jeg absolutt må, smiler han.

Ivar Brevik var i sin tid regnet som byens beste kundebehandler. På den legendariske, for lengst nedlagte plate- og musikksjappa Musikk & Film i Bryggebakken, senere i Markensgate, solgte han musikkinstrumenter til sørlendingene. Han var like entusiastisk og kundevennlig enten det dreide seg om å selge blokkfløyter, trekkspill og akustiske gitarer eller mer øredøvende saker som el-gitarer, forsterkere, trommesett og annet til rockefaget tilhørende. Alle typer kunder fikk Ivar Breviks fulle oppmerksomhet.

Nå bruker han sine egenskaper som hyggelig dørvert på restauranthjørnet «Hos Naboen». En slags smilende, sigar- eller piperøykende vert som med sitt blide åsyn og karakteristiske bart- og skjeggpryd, sine vennlige og lett humoristiske replikker, får kundene til å føle seg velkomne. Ivar Brevik er en institusjon i Kvadraturen.

– Men når jeg nå lager litt mat selv, så er det verken Coeur de filét provençale eller reinsdyrfilet Saint Hubert som står på menyen, altså! Jeg holder meg til litt enklere saker, sier Brevik mens han vagger lett rundt på kjøkkenet.

– Jeg har skiftet hofter, det var helst for å bli høy og mørk, men resultatet ble som det ble, sier han og flirer.

Han finner frem ingrediensene til det han kaller sin lille koldtallerken. Det meste handler om å kjøpe inn de rette varene og sette dem sammen på en måte som passer rent smaksmessig. Dessuten er estetikken viktig. Ganen og magen skal ha sitt, men det skal sannelig øynene også, mener Brevik og begynner å legge opp på tallerkenen.

– Røkt ørret, gravlaks, litt kaviar, kokt egg … Ivar Brevik har en klar plan for hva denne enkle tallerkenretten skal smake og ikke minst hvordan den skal se ut.

– Kanskje vi nå kan begynne å lage mat sammen, det hadde vært så koselig, sier Gro Wæhle forventningsfullt, og bekrefter med det hvem som er den egentlige sjefen på kjøkkenet der i gården.

Men Ivar Brevik slår fast at selv om han er matglad over gjennomsnittet, leser kokebøker og oppskrifter og nyter de gode smakene i et velkomponert måltid, så blir han aldri noen kokk.

– Du må aldri mer brekke armen, Gro, sier han spøkefullt i det han presenterer den ferdige koldtallerkenen og sukker: – Nå skal det nytes!

Det går atskillig bedre med Ivar Brevik enn med mannen i folkeeventyret, han som skulle stelle hjemme og som etter mange viderverdigheter havnet på hodet i grøtkjelen. Men Brevik innser sine begrensninger:

– Gro kunne gjort dette med en arm på ryggen.

 

Ivars snaddertallerken

Noen salatblader
Et par skiver røkt ørret
Et par skiver røkt laks
Et par skiver gravet laks
2-3 egg, kokt i 9 minutter, delt i to
Sort kaviar (til eggene)
Rød løk i tynne skiver
Ertebelger
Grønn sushi-tang

Viktig tilbehør: røkelakssaus, sennepssaus, samt mer rød løk, kaviar og sushi-tang.

– Og en god vin, skyter Ivar Brevik inn.

Rå fiskerett

Rå rett fra Rarotonga

Heidi Kvalvik gjorde alvor av drømmen. Hun tok seg fri fra jobben i kulturavdelingen på Samsen kulturhus, pakket kofferten for seg og sine to ungdommer og slo seg ned på en Stillehavsøy i et halvt år.

Alle ingrediensene får du enkelt tak i her hjemme

– Det er noe av det mest spennende og utfordrende jeg har gjort i hele mitt liv, og hvis du lurer på om oppholdet på Rarotonga var vellykket, kan jeg fortelle at jeg allerede har reist tilbake to ganger – og flere skal det bli! sier Heidi Kvalvik entusiastisk.

Rarotonga er en av de sørlige øyene, og den største, i øygruppen Cookøyene. Hovedstaden Avarua ligger her. Rarotonga har et folketall på drøyt 13 000.

– Men jeg lurer på hvor alle de folka er, for det virket mer som om det var noen få hundre, bare, da vi bodde der, forteller Kvalvik.

Hun forteller at der finnes skoler på Rarotonga, men dersom de unge vil utdanne seg videre, må de reise bort. Svært mange unge forlater øya og drar til New Zealand for å studere.

Det var en kombinasjon av eventyrlyst og ønsket om å komme bort fra hverdagens kjas og mas som førte Heidi Kvalvik til eksotiske Rarotonga. Sammen med barna Linn på 17 og Mads på 12 ønsket hun å gjøre en forandring i livet sitt, oppleve noe helt nytt.

– Jeg ønsket å reise skikkelig langt vekk. Jeg ville sette meg i en situasjon hvor det ikke var enkelt å dra hjem igjen dersom det skulle oppstå snev av hjemlengsel. Rarotonga oppfylte de kravene og hadde i tillegg et gøyalt navn, så derfor, svarer Heidi Kvalvik på spørsmålet om hvorfor hun valgte Rarotonga.

Det var i 2008-2009 hun og barna opplevde eventyret i Stillehavet. Et eventyr og et kjærlighetsforhold til Rarotonga som ikke slipper taket i henne. Ikke i datteren Linn Jeanett heller:

– Etter vår første tur fikk Linn virkelig smaken på det å reise og oppsøke fremmede steder. Hun har reist jorda rundt, så å si, og vært flere ganger på Rarotonga igjen. Og nå … Heidi Kvalvik bryter ut i en liten latter … – nå har hun funnet kjærligheten og venter barn med en mann hun traff på øya sist hun var der. Jeg skal bli bestemor, hahaha! Og de bosetter seg på Rarotonga! Så nå blir det garantert enda flere turer på meg også, jubler Kvalvik.

Heidi Kvalvik forteller om den herlige følelsen av å gå barbent i et halvt år, droppe mascaraen like lenge, oppsøke øde plasser, lagunen, bade og drive yogaøvelser. Hun forteller med stjerner i øynene om den vakre naturen, om at selv de mest spektakulære postkortmotiver fra sydhavsøyer ikke kommer i nærheten av virkeligheten. De flotte palmene, de som nærmest ligger langflate nedover sandstrendene, fargene, lyset, havet, uendeligheten.

– Jeg var nylig på Rarotonga i en måned og feiret 50-årsdagen min.

Kvalvik smiler. Hun forteller at de leide et hus på øya da de bodde der. I hagen fant de nesten alt de trengte til husholdningen: papaya, bananer, kokosnøtter, pasjonsfrukt, brødfrukt og mye mer. Frokost besto vanligvis av kokosnøtt-juice, kokoskjøtt, pasjonsfrukt og bananer.

– All maten hang jo på trærne! Vidunderlig! I tillegg til det som grodde opp av jorda så var det fisk det gikk mest i. En av de mest kjente rettene fra Rarotonga er Ika mata, en fiskerett hvor man vanligvis brukte tunfisk, yellow tuna, men også andre fiskeslag. Det er den jeg skal prøve meg på nå, for første gang, ler hun, og insisterer på at hun ikke er særlig kjent for å mestre kokekunsten.
– Men jeg har jo fostret opp ungene, og de har fått det de trengte, tror jeg nok, sier hun med sørlandsk understatement og nikker i retning av sønnen Mads på over to meter.

 

Ika mata
(2 personer)

I denne retten brukes rå fisk. Den blir riktignok «kokt» i lime/sitronsaft, men bør være av fersk og god kvalitet, såkalt sushi-kvalitet. Dersom du legger fiskestykkene i fryseren et par timers tid, og deretter lar dem halvtine blir den lettere å skjære i tynne skiver med en skarp kniv. Jo tynnere skiver, jo kortere marineringstid!

300-400 g filet av hvit, fast fisk i sushi-kvalitet. Heidi brukte kveite og breiflabb, men ryggfilet av brosme er et godt alternativ.
Saften av 1 sitron og 1-2 lime
1 vårløk i biter
1 rød chili, finhakket (behold for all del frøene, de skaper et nødvendig sting)
½ rød løk i skiver
1 tomat i biter
½ rød paprika i biter
½ boks kokoskrem
Salt

Skjær fiskestykkene i tynne skiver og legg i en bolle. Hell lime/sitronsaften over og bland godt sammen. Dekk til med plastfolie og sett i kjøleskapet minimum ½ time. (Veldig tynne skiver trenger ½ time i marinaden, tykkere skiver bør få et par-tre timer i lime/sitronbadet).

Når fisken er marinert, bland inn kokoskremen og halvparten av de oppskårne grønnsakene. Smak til med salt. Dryss over resten av grønnsakene og server.