Ivar Breviks beste snaddertallerken
Først ville han ikke. Det måtte i så fall bli i serien folk gjør ting de ikke kan, sa han. Men til slutt fikk jeg overtalt Ivar Brevik til å være gjest i matspalten.
– Jeg har jo en kropp som er bygget for god mat, og mange tror at jeg lager mye mat selv. Men det stemmer ikke! Det er Gro som står for det meste av matlagingen på hjemmebane. Men jeg spiser mye god mat, det er sant, sier Ivar Brevik og legger den ene handa forsiktig mot magen.
Nylig brakk samboer Gro Wæhle armen, og Ivar syntes han var nødt til å ta et tak ved kjøkkenbenken.
– Å ja, vi kunne jo selvsagt gått ut for å spise, det gjør vi av og til, men litt får jeg vel til her på kjøkkenet – når jeg absolutt må, smiler han.
Ivar Brevik var i sin tid regnet som byens beste kundebehandler. På den legendariske, for lengst nedlagte plate- og musikksjappa Musikk & Film i Bryggebakken, senere i Markensgate, solgte han musikkinstrumenter til sørlendingene. Han var like entusiastisk og kundevennlig enten det dreide seg om å selge blokkfløyter, trekkspill og akustiske gitarer eller mer øredøvende saker som el-gitarer, forsterkere, trommesett og annet til rockefaget tilhørende. Alle typer kunder fikk Ivar Breviks fulle oppmerksomhet.
Nå bruker han sine egenskaper som hyggelig dørvert på restauranthjørnet «Hos Naboen». En slags smilende, sigar- eller piperøykende vert som med sitt blide åsyn og karakteristiske bart- og skjeggpryd, sine vennlige og lett humoristiske replikker, får kundene til å føle seg velkomne. Ivar Brevik er en institusjon i Kvadraturen.
– Men når jeg nå lager litt mat selv, så er det verken Coeur de filét provençale eller reinsdyrfilet Saint Hubert som står på menyen, altså! Jeg holder meg til litt enklere saker, sier Brevik mens han vagger lett rundt på kjøkkenet.
– Jeg har skiftet hofter, det var helst for å bli høy og mørk, men resultatet ble som det ble, sier han og flirer.
Han finner frem ingrediensene til det han kaller sin lille koldtallerken. Det meste handler om å kjøpe inn de rette varene og sette dem sammen på en måte som passer rent smaksmessig. Dessuten er estetikken viktig. Ganen og magen skal ha sitt, men det skal sannelig øynene også, mener Brevik og begynner å legge opp på tallerkenen.
– Røkt ørret, gravlaks, litt kaviar, kokt egg … Ivar Brevik har en klar plan for hva denne enkle tallerkenretten skal smake og ikke minst hvordan den skal se ut.
– Kanskje vi nå kan begynne å lage mat sammen, det hadde vært så koselig, sier Gro Wæhle forventningsfullt, og bekrefter med det hvem som er den egentlige sjefen på kjøkkenet der i gården.
Men Ivar Brevik slår fast at selv om han er matglad over gjennomsnittet, leser kokebøker og oppskrifter og nyter de gode smakene i et velkomponert måltid, så blir han aldri noen kokk.
– Du må aldri mer brekke armen, Gro, sier han spøkefullt i det han presenterer den ferdige koldtallerkenen og sukker: – Nå skal det nytes!
Det går atskillig bedre med Ivar Brevik enn med mannen i folkeeventyret, han som skulle stelle hjemme og som etter mange viderverdigheter havnet på hodet i grøtkjelen. Men Brevik innser sine begrensninger:
– Gro kunne gjort dette med en arm på ryggen.
Ivars snaddertallerken
Noen salatblader
Et par skiver røkt ørret
Et par skiver røkt laks
Et par skiver gravet laks
2-3 egg, kokt i 9 minutter, delt i to
Sort kaviar (til eggene)
Rød løk i tynne skiver
Ertebelger
Grønn sushi-tang
Viktig tilbehør: røkelakssaus, sennepssaus, samt mer rød løk, kaviar og sushi-tang.
– Og en god vin, skyter Ivar Brevik inn.