Fransk åpning

En forrett i Frankrike serveres gjerne kald. Og hele måltidet må vare lenge for å gi god tid til samtaler underveis.

Nora Valeur er en sann frankofil. Rett som det er samler hun en gruppe entusiastiske Frankrike-elskere og tar dem med på en smaksrik opplevelsestur til himmelske Provence. Det har hun drevet med i snart 30 år.

Svigerfar Fredrik Werring, den legendariske lederen av Alliance Francaise, tok henne med til Provence første gang i 1984. Da ble hun så betatt av opplevelsene at hun simpelthen bare måtte dele dem med familie og venner. Senere etablerte hun NoVa Tour og fortsatte å dele på godene.

– Fredrik satte veldig pris på at jeg kunne fransk, forteller Nora mens hun skjærer opp brød.

Det er ikke noe såkalt franskbrød, nei, men velsmakende og grovt bondebrød.

– Jeg syntes jeg måtte by deg på ordentlig, godt, nystekt brød! Det hører med til et hvert fransk måltid, slår hun fast.

Både øyet og ganen skal ha sitt når man setter sammen et måltid. Ingen forrett, hors d’oevre, samme hvor enkel den er, serveres uten garnering. Forrett skal være en lett, appetittvekkende og velsmakende innledning til et måltid, og man skal ikke bli veldig mett av den.

– Selv om forrettene oftest er kalde, har mange i de senere årene også begynt å servere blåskjell eller kamskjell, men også den klassiske quiche lorraine – og dette er jo varmt, da. Men denne forretten her, gjerne også kalt piknik-mat, er veldig typisk for det området hvor jeg stort sett befinner meg når jeg er i Frankrike, som er i området rundt byen Cassis. Det handler mest om å sette sammen noen gode smaker. Mest jobb er det med den Midt-Østen-inspirerte Taboulé-salaten. Resten er bare å kjøpe inn. Patéen kjøper man stort sett hos nærmeste slakter eller delikatessebutikk – og det har jeg gjort her også, sier Nora og setter fram brød og tallerkenene med forrett. Og et lite glass vin.

Å ja, dette er fransk! Tallerkenene som hun serverer forretten på er også veldig franske og rustikke. Så går praten, akkurat slik den skal. Litt om gamle dager, om bilturer gjennom Frankrike, om mat og matvaner og om veldig mye annet. For eksempel at hun og Giert giftet seg 27.7.72, og at det var jo litt morsomt med symmetrien i den datoen.

– Jeg liker det franske kjøkkenet. De gode, rene smakene, det ferske og friske. Sånt er franskmennene opptatt av. Hvis du kommer inn i butikken litt utpå formiddagen og ber om en avocado, kan du regne med å få spørsmål om du skal bruke den snart, til lunsjen, eller til middagen i kveld – alt bare for å få den som er topp moden akkurat når den skal.

Nora forteller flere historier fra sine matopplevelser i Frankrike – alt fra de første gangene, hvor uvant det var å måtte bestille poteter eller ris for seg, til de mer avanserte måltidene på stjernerestauranter.

– Men jeg liker best den ujålete stilen, med mat som er laget med omhu. Små, familiedrevne spisesteder er ofte å foretrekke, de drives av folk som liker jobben sin!

Terrine de campagne

God spekeskinke
Små, syltede agurker
Salat
Reddiker
Taboulé-salat (se egen oppskrift)
Et stykke paté
… og godt brød!

Taboulé-salat:
250 g cous-cous (eller bulgur)
3-4 ss hakkede, hermetiske tomater
2 sjalottløk, finhakket
1 sitron (saften av)
1 bunt mynte, finhakket
1 bunt bladpersille, finhakket
1½ ts salt
1 ts pepper
7-8 ss olje (extra virgen)

Bland inn sitronsaften, olivenolje, tomatene, sjalottløken, urtene, salt og pepper i den tørre cous-cousen og la svelle i en halv times tid.