Matopplevelser, mathistorier, bilder og oppskrifter
Nøkternt nordisk: Sildesuppe – sildegryn
Vi er tradisjonelt ikke kjent for å være veldig eksperimentelle og eksotiske i matveien her i Norden. Nå er riktignok den veldig nøkterne stilen ikke fullt så fremtredende lenger; vi har tatt inn over oss de internasjonale trendene. Men som med mye annet så er mat også gjenstand for motesvingninger – og da går det ofte i pendelbevegelser: det gamle kommer ofte tilbake. Kanskje det nøkterne blir på mote igjen?
Mange nordmenn har et ugreit forhold til sild. Om det skyldes barndommens opplevelser med bein i halsen eller noe annet, vet jeg ikke. Sursild og kryddersildvarianter går liksom an, men ikke spekesild, stekt sild osv. Nå som vi har blitt voksne og tør å ta en utfordring: prøv sild! Det er jo lenge siden vi var dristige nok til å prøve hvitløk, blekksprut, taresalat og andre lekkerier. Nå er tiden kommet for sildesuppe.
2 l vann 3 utvannede spekesildfileter i små stykker 1 dl små havregryn ½ kålrot i biter 2 gulrøtter i biter 1 løk, hakket 1 ts timian 1 fleskeknoke 2 store poteter skåret i terninger
Legg havregryn og fleskeknoken i gryta, hell vannet over og kok opp. La småkoke 1½ time Tilsett kålrot og gulrøtter og kok ytterligere 8-10 minutter Tilsett potet-terningene, hakket løk og timian ok kok ytterligere 8-10 minutter Legg i sildebitene, trekk gryta av varmen og la det trekke 3-5 minutter
Jeg er glad i mat og fortsatt nysgjerrig på nye smaker og nye måter å tilberede og sette sammen et måltid på. Mitt spesielt gode forhold til italienske mat kommer av at jeg bodde ett år i Italia og at jeg siden 1999 har hatt et krypinn i Terracina, en liten italiensk kystby midt mellom Roma og Napoli.
I 1998 vant jeg fiskesuppekonkurransen under Skalldyrfestivalen i Mandal og ga senere ut kokeboka Jorda rundt på 80 fiskesupper.
I mange år drev jeg Kjøkkenveien som et konsept der jeg kom hjem til kunden med råvarer, gryter og panner, servise, bestikk og glass - og om nødvendig: en stor, profesjonell gasskomfyr. Det hendte jo at selskapene jeg var hyret inn for ble holdt på en øy, på et jorde, i en hage, på en låve. Så laget jeg maten på stedet og serverte rett fra grytene. Det var brylluper og fødselsdager, det var jubileer og konfirmasjoner. For det meste var det snakk om tre- til femretters måltider, ofte med utgangspunkt i italienske spesialiteter.
Etter hvert gikk jeg over fra å lage til å skrive om mat. I en lang periode var jeg ukentlig matskribent i Kristiansand Avis. En del av de publiserte artiklene derfra vil du finne igjen på denne bloggen.
I 2015 jobbet jeg som kokk for en Syd-italiensk restaurant som var håndplukket for å representere lokal mat fra Lazio i hele juni under verdensutstillingen EXPO i Milano. Jeg jobbet doble skift i 14 dager og dermed under to høyst ulike kjøkkensjefer: en om dagen og en om kvelden. Det var en minne- og lærerik opplevelse i seg selv!
Ved noen anledninger har jeg vært reiseleder og tilrettelegger for mat- og vinturer til Italia. Da er det først og fremst Terracina og omegn som er destinasjonen. Jeg har også smakfulle forbindelser lenger nord, som i Milano (Eataly) og Piemonte (Fontanafredda/Barolo).
Vis alle innlegg etter kjokkenveiensmatblog
Kjøkkenveiens matblogg 