Ovnsstekte kyllingklubber

Skikkelig mat for travle mennesker

Travel hverdag er ingen unnskyldning for ikke å lage mat fra bunnen av, mener Johanne Marie Benitez Nilsen. I hverdagen er hun opptatt av at matlagingen skal være enkel og ikke ta for lang tid.

ingress.JPG

– Matvarer pleier jeg å handle litt etter innfallsmetoden. Jeg går rundt i butikken og handler med meg det jeg synes ser godt ut, ingredienser jeg liker og som jeg tenker kanskje passer sammen. Det er ikke ofte at jeg lager mat etter en bestemt oppskrift, sier Johanne Marie Benitez Nilsen.

Hun er kriminalitetsforebyggende koordinator- bare tittelen kan gi krøll på tunga – og småbarnsmor og hun tilhører helt opplagt gruppen supertravle yrkesaktive foreldre.

– Noen ganger mens jeg tilbereder middagen og ser meg om på kjøkkenet etter en bestemt ingrediens … hvis jeg har gått tom – ja, så må jeg improvisere. Og ofte er det sånn jeg oppdager at «oi – dette ble jo enda mye bedre!»

Johanne Marie Benitez Nilsen har travle dager på jobb i Kristiansand kommune. I det siste har hun vært mye på reisefot i forbindelse med det systematiske arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Når Nordisk ministerråd skal formulere et program for demokrati, inkludering og sikkerhet, er erfaringene fra Kristiansand interessante, og Benitez Nilsen blir innkalt som ekspert. Når nettverket Strong Cities møtes i USA for å drøfte og utarbeide strategier for arbeid mot voldelig ekstremisme er hun selvsagt til stede for å dele sine erfaringer.

– Det viser seg at vi har kommet ganske langt med denne innsatsen her i Kristiansand i forhold til mange andre steder. Ikke bare har vi kommet langt, men vi har visst tatt grep om denne problematikken på en måte som andre finner interessant og god, sier Benitez Nilsen beskjedent.

Det er tross alt hun som stått i spissen for mye av dette arbeidet, så denne sørlandske beskjedenheten burde det ikke være noen grunn til.

Hun har spanske foreldre, men hun er født i Norge.

– Pappa jobbet for et norsk rederi, og da han skulle jobbe fra land tenkte han og mamma at de skulle ta to år i Norge. Men så ble det barnefødsler, da … seks stykker på ni år, og da ble den planen endret, kan du si, sier Benitez Nilsen med en liten latter.

Hun kutter opp grønnsakene: potet i båter, litt gulrot, paprika, søtpotet, brokkoli og løk i biter og legger alt i langpanna. Underveis i matlagingen bistår hun med litt leksehjelp rundt kjøkkenbordet hvor de tre barna på henholdsvis seks, ni og tretten sitter med skolebøkene.

– Jeg har heldigvis blitt flink til å jobbe på ulike tider av døgnet. Ikke sjelden kan jeg gjøre unna noen saker fra fem til sju om morgenen, før ungene skal opp og i gang. Eller om kvelden, når det er stille i huset, sier hun.

Selv om både hun selv og mannen er i full jobb og vel så det, og barna deltar i en god del fritidsaktiviteter som krever oppfølging – fotball er et viktig stikkord her – så mener Johanne Marie Benitez Nilsen at dette ikke er noen unnskyldning for ikke å lage ordentlig mat. Hun insisterer på at det slett ikke trenger å ta lang tid å lage mat fra bunnen av.

– Som nå, nå tar jeg av de grønnsakene jeg har i kjøleskapet, det kunne ha vært flere typer, færre typer eller noe annet – og så er det bare å kutte og sette i ovnen, så gjør det seg selv – og imens kan jeg for eksempel godt støtte barna litt i lekselesingen.

Så rydder hun plass til kyllingklubbene i langpanna og setter den inn i den forvarmede stekeovnen. En halvtime i ovnen på 225 grader,og så er det selve smakstrikset, da:
Johanne Marie Benitez Nilsen forteller at hun lager en dressing, eller en marinade, som hun vender inn i maten når den er ferdig stekt.

– God olivenolje, litt friske urter – som timian og basilikum, hakket hvitløk og diverse sånne ferdige krydderblandinger – oops det er kanskje juks? – blande godt og vende inn i den ferdigstekte retten, det er det som gjør det lille ekstra, smiler hun.

 

Ovnsstekt kylling- og grønnsaksrett
4 personer

800 gram kyllingklubber
2 gulrøtter
6-8 poteter
1 paprika
1 løk
Noen stilker brokkoli
(bruk gjerne andre eller flere ingredienser: rotgrønnsaker, eller hva annet du måtte ha i grønnsaksskuffen)
Stekeolje

Til marinaden: olivenolje, tørkede kyrdder på boks (noen sorter du liker) ferske krydderurter og 2 fedd finhakket hvitløk.

Del potetene i båter, de øvrige grønnsakene i biter.
Legg grønnsakene i langpanne, sprinkle over litt stekeolje, for eksempel raps- eller solsikkeolje. Dryss over litt salt og pepper.
Rydd litt plass blant grønnsakene og legg kyllingklubbene i langpannen.

Stek i forvarmet ovn på 225 grader i ca 30 minutter.

Lag marinade: Finhakk hvitløk og urter og legg i en bolle. Tilsett god olivenolje og diverse krydderblanding som du liker. La stå mens kylling og grønnsakene steker ferdig i ovnen.

Etter en halv time tas langpannen ut av ovnen, marinaden vendes inn i grønnsak- og kyllingretten. Anrett på fat og server med et dryss friske urter.

 

Pasta med reker

Raffaellas gjestfrihet

For en ære å bli invitert til middag hos Raffaella Menichetti og Agostino Cervelloni!

ingress
I sitt virke som kunstner er hun fortrolig med keramikkovnen. Der brenner hun arbeidene sine; de vakreste relieffer, skulpturer og bilder til utstillinger eller til salg i sitt lille studio. Men Raffaella Menichetti er en kunstner også ved gasskomfyren på kjøkkenet i den vakkert beliggende villaen langs den gamle romerske hærveien Via Appia Antica – alle veiers mor. Her, høyt over havet, har hun utsikt til Ponza-øyene og til Ischia der nede i Napolibukta.

– På klare dager kan jeg til og med se selveste Vesuvio! sier hun entusiastisk.

Nå står hun ved komfyren og holder kontroll på gassen, slik at varmen blir akkurat passe.

Å lage mat på italiensk handler selvsagt ofte om pasta. Raffaella har lagt frem spaghettien, vannet i kjelen er nesten på kokepunktet. Men først skal sausen gjøres ferdig. Det er olivenolje fra egen produksjon, ett fedd knust hvitløk, en finhakket rød chili (peperoncino), et par never grovhakkede små, søte tomater, litt salt og pepper. Dette kokes forsiktig 5-10 minutter mens det røres godt i panna. Det må absolutt ikke bli svidd.

1

Nå kan pastaen kokes – i lettsaltet vann, uten lokk. Kok ett minutt kortere enn anvist på pakka.

Deretter tilbake til panna og sausen: tilsett en god porsjon rensede reker og steng av varmen. Løft pastaen over i panna og bland godt. Om nødvendig tilsettes litt av kokevannet. Dryss over finhakket bladpersille.

Raffaella Menichetti og ektemannen Agostino Cerveloni har invitert hjem på middag. Det blir, slik som italienerne gjerne gjør det, et måltid bestående av en rekke forskjellige retter og smaker. Noen forberedelser har Raffaella gjort på forhånd selvsagt, men enkelte ting må gjøres der og da, etter at gjestene har ankommet. Å samles rundt komfyren, prate og ha litt i glasset – mer sosialt kan det ikke bli, og vertskapet er verdens hyggeligste og engasjerte mennesker. Det samtales om kunst og kultur, naturligvis, men etter hvert også om den vanskelige økonomiske situasjonen Italia befinner seg i. Om arbeidsledigheten, problemene de unge har for å få seg utdanning og arbeid, om det politiske kaoset som stadig varer ved.

Datteren Roberta ankommer med sin samboer. De blir med på middagen og praten. Det skjenkes tørr, kald hvitvin som lesker godt på en varm og lummer sommerkveld. Raffaella serverer caprese: tomat- og mozarellasalat med basilikum og olje, hun setter fram brød, pastaen er ferdig blandet. Vi spiser – snurrer pastaen rundt gaffelen og prøver å spise på ekte italiensk, men selvsagt blir vi hengende etter. Det er krevende å spise pasta på en elegant måte samtidig som man diskuterer og prater og gestikulerer. Pannestekt breiflabb settes fram. Det skjenkes mer hvitvin.

carprese

Raffaella har nettopp kjøpt et lite butikklokale i gamlebyen i Terracina. Her skal hun ha sitt utsalg – i alle fall i sommermånedene. Det blir et flott innslag i gamlebyens hovedgate Corso Anita Garibaldi. Hun er spent på om håndverkerne kommer som avtalt, de som skal legge nytt flisegulv, slå ned noen vegger og male. Hun gleder seg, hun kan nesten ikke vente med å flytte utsalget dit.

Hun setter fram en ny rett: mør og smakfull blekksprut. Det skjenkes mer hvitvin. Enda en gang lurer jeg på hvordan det kan være mulig for italienerne å spise så mye mat! Jeg skjønner jo at det gjerne blir litt ekstra retter på bordet når man har gjester, men …
Det har blitt sent. Mørkt. Dessert; dolce. Jeg tror det var is …

– Snakk om å være privilligert! tenker jeg om meg selv på vei hjem.

 

Hjemme hos Simona

Et hjemmelaget italiensk måltid

– Blandingsforholdet? Simona Bizzarri ser rart på meg. Så ler hun.
– Nok av alt til det blir riktig, slår hun fast.

ingress
Det kjennetegner tradisjonell matlaging, også i Italia, at man nærmest har vokst opp med måten å lage de ulike rettene på. Øyemål, håndlag og lang erfaring er det som skal til – ikke først og fremst vekt og litermål.

– Jeg vet jo når pastadeigen har riktig konsistens. Er den for tørr trengs mer væske, altså egg, og blir den for bløt må jeg legge til et dryss mel. Det er også viktig å la deigen hvile og tørke litt, men ikke for mye!

Igjen peker hun på dette med å ha erfaring.

Simona Bizzarri eier, sammen med søstrene sine, det eksklusive parfymeriet på hjørnet av Viale della Vittoria og Via Roma i Terracina. I butikken selger hun ikke bare dufter, kremer og oljer, men også skjerf, sjal, vesker, smykker og annet som hører med når italienske kvinner skal fremstå lekre og elegante. Elegant er hun selv også og hennes stilsikre smak preger leiligheten hun bor i. Den er romslig og luftig med utsøkte innredningsdetaljer.

– Det har tatt meg noen år å få det slik. Jeg har tatt bort vegger og åpnet opp for lys. Jeg har hatt en helhetlig plan, men har brukt lang tid på å gjennomføre alt. Nå er det imidlertid blitt slik jeg ønsker å ha det, sier hun – og setter fram noen vakre tallerkener, håndlaget på et keramikkverksted i Positano.

Simona Bizzarri
Kveldens måltid hos Simona Bizzarri består av mange ulike smaksopplevelser og er så raust porsjonert at det føles litt flaut å bli sittende og nærmest pirke i maten. Fersk mozarella, fersk ricotta, flere smaksvarianter av frittata (italiensk omelett), bruschetta, oliven …

 

Og altså pasta. Hjemmelaget.

 

– Neida, jeg har ikke pastamaskin, sier hun, og forklarer hvordan hun har laget disse brede pastabåndene – ja, de kan vel kalles tagliatelle hvis man førts skal gi de et navn, sier hun – men noe eksakt oppskrift kan hun ikke gi oss.
Hun bare vet hvordan konsistensen på deigen skal være for å kunne kjevles ut, rulles sammen og kuttes med en skarp kniv for deretter å rettes ut og tas fra hverandre – uten at de brekker eller blir sammenklistrede, kokes 2-3 minutter i lettsaltet vann og sauteres sammen med grønnsaker i pannen til slutt. Arvet kunnskap, erfaring overført fra mor til datter gjennom generasjoner.

Men omtrent sånn, altså:
Når man lager pasta kan man grovt sett regne 1 egg til 100g fint hvetemel = nok til en person. Så skal det også oppi ørlite grann salt. Blandes godt og eltes, eltes og eltes. Tradisjonen tro elter Simona for hånd. Når deigen har riktig konsistens kjevles den ut til et tynt flak. Så skal den hvile og tørke litt, rulles uten å klebe og kuttes i ønsket bredde. Sausen, eller tilbehøret, lager hun slik:

Del en aubergine på langs og skjær rutemønster i skallet. Legg i stekepanne sammen med god olje og la surre på veldig svak varme. Kutt opp små, søte tomater og ha i pannen, sammen med et fedd hvitløk med skall på. Hvitløken lar hun bare ligge slik og smaksette sausen, hun tar den bort etterpå. Ha oppi en neve kapers og tilsvarende med gode oliven. Ha på salt og pepper. La alt syde til det er mørt. Mos det lett sammen under stekingen. Kok pastaen i 2-3 minutter i lettsaltet vann. Tøm pastaen over i pannen, la gjerne følge med litt kokevann. Tilsett mer kokevann om nødvendig. Sauter og bland godt med to store gafler. Server.

Jo, det høres enkelt ut, men det er vanskeligere enn du tror å få det til på en elegant måte, slik som Simona Bizzarri gjør det. Hun har håndlaget.

Måltidet varte lenge, praten gikk lett, det var fortsatt rause mengder igjen når natta begynte å sige på. Det var en ære å få være hennes gjest.

Om vi hadde vin til måltidet? Naturalmente!

tomater og aubergine er kokt møre

Saltimbocca alla Romana

Når det gjelder kalv har norske kjøttdisker sørgelig dårlig utvalg. De gangene du kan være så heldig å finne noe som er merket kalv kan det vel diskuteres om det ikke heller burde hett ku. Man av og til vil du kunne finne et bra stykke flatbiff av kalv i en av de mer velutstyrte matbutikkene. Da kan du lage saltimbocca, som betyr hopp i munnen, og som finnes i flere varianter alt etter hvilken italiensk region du befinner deg i. Her følger den varianten du vil få servert om du befinner deg i Roma – eller egentlig i hele Lazio:

ingress.JPG

Saltimbocca alla Romana
til 4 personer

600 g kalvekjøtt, flatbiff
et par-tre ss mel
8 skiver italiensk spekeskinke
8 store blad frisk salvie
4 ss smør
2 dl hvitvin
grovmalt sort pepper

Skjær kjøttet i 8 tynne skiver – hver på ca. 1 cm og gi dem et forsiktig dask med bredsiden av en kniv, kjøttøks eller biffbanker. Vend kjøttskivene i mel.
Legg et salvieblad og en skinkeskive på hver av dem. Fest med tannstikker (men forsikre deg først at tannstikkene er uten mentolsmak!)

Stek 3-4 minutter på «undersiden» og bare 20-30 sekunder på den siden hvor skinkeskiven ligger. Dryss litt pepper over, ta det opp og hold det varmt under lokk.
Kok pannen ut i hvitvin. Rør resten av smøret inn i sausen. Legg saltimbocca’ene tilbake i pannen til de er varme.

Server med hvitvinsausen og godt brød. Punktum.

enkelt.JPG

Penne arrabiata

En av de største syndene du kan gjøre på det italienske kjøkkenet er å koke pastaen for lenge. Bruk gjerne tørket pasta, men slå av et minutt på koketiden, så blir resultatet så mye bedre!

ingressbilde

Denne retten er fra «min» region, Lazio. Oppskriften til Penne Arrabiata finnes i flere varianter, med og uten gulrot – for eksempel. Her får du en variant som brukes på Trattoria Buongustaio i Terracina.

Arrabiata betyr sint – og det er akkurat sånn passe sint denne retten skal være.

Først: sprøstek terninger av pancetta (eller bacon) – men mange av oppskriftene utelater pancetta/bacon – og det smaker likevel fortreffelig!
Grovhakk tomatene og ha i pannen, sammen med 2 fedd finhakket hvitløk og 2 finhakkede chlli.
Tilsett en liten kopp vann

La koke 30-40 minutter.

Kok pasta (ett minutt kortere enn anvist på pakken) og tøm den i panna sammen med sausen. Tilsett revet pecorino etter at panna er tatt av varmen.

Bland godt og server. Riv over litt parmesan og et dryss med persille. Litt basilikum går godt sammen med denne!

 

Dette trenger du:

400 g penne

200 g pancetta i terninger

salt

100 g revet pecorino

400 g solmodne tomater

2 fedd hvitløk

2 røde chili

God olivenolje.

Bladpersille

 

Dette er en veldig populær lunsjrett – enkel, rimelig, smakfull og mettende. Og billig.

5.JPG

Ossobuco

Langtidskokt kalveskank

Endelig kunne jeg oppfylle drømmen om å sitte under et sitrontre og skrive erotiske noveller!

Tove Killi har en forkjærlighet for Middelhavsmat

Tove Killi Skattkjær jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo Universitetssykehus og senere A-HUS og ble AFP-pensjonist tidligere i år. Da det i 2010 dukket opp en mulighet til å kjøpe en leilighet i gamlebyen i Terracina, 10 mil syd for Roma, nølte hun og mannen Anders ikke et øyeblikk.

De kjøpte leilighet i et historisk og arkitektonisk interessant hus bygget i 1913 i art deco-stil. Leiligheten har spor og reminisenser fra en forsvarskorridor i bymuren som skriver seg fra det 12. århundre.

Siden har det blitt mange turer til denne sjarmerende kystbyen. Som AFP-pensjonist blir det nå tid til enda lengre og hyppigere opphold i Terracina. Tove har alltid hatt en forkjærlighet for det sydlige Europa.

– Jeg elsker å lage mat fra bunnen av og jeg er særlig glad i fransk og italiensk matlaging. Den franske måten er kanskje litt mer komplisert enn hva som er tilfellet i Italia. Her handler det om å sette sammen gode, ferske råvarer på en enkel måte, tilberede enkelt – og så oppnår man et velsmakende måltid.

Hun slår fast at utvalget av ferske råvarer er atskillige hakk større og bedre i Italia enn hjemme i Norge, noe som gir henne rik anledning til å kose seg over grytene i den historiske, hyggelig innredede leiligheten i Terracina.

– Men jeg må jo innrømme at vi ikke så rent sjelden går ut og spiser på gode restauranter og trattoriaer som det finnes uendelig mange av her i byen, sier Tove.

I kveld serverer hun først ovnsbakte asparges med parmesan og en italiensk klassiker, ossobuco con gremolata, som hovedrett.

– Joda, jeg er storforbruker av kokebøker. Både her i Italia, hjemme i Oslo og på sommerstedet på Vestlandet er utvalget av matlitteratur temmelig stort. Når jeg ikke går til sengs med Anders, går jeg til sengs med en kokebok! ler hun.

Hun serverer aspargesene. Dette er et godt eksempel på den italienske måten å lage mat på: sett sammen noen enkle ingredienser som passer godt til hverandre – og server. Aspargesene er crispy og gode, den smeltede parmesanen setter en ekstra spiss på forretten, for ikke å glemme den rause skvetten med god olivenolje som binder det hele sammen. Så kommer hovedretten.

– Ossobuco er en fin rett å servere når du skal ha gjester: du kan gjøre alt ferdig god tid i forveien, og så kan du bruke tiden fram til gjestene kommer til noe morsomt, som for eksempel drikke litt god vin. Området her har faktisk veldig mange gode viner, selv om Lazio ikke er så berømt for dette som Toscana, Piemonte og andre vinområder.

Hun setter frem stekebrettet med kalveskank-skivene på. De har stått og godgjort seg i ovnen sammen med grønnsaker, vin og buljong i drøye to timer.

– Det er jo virkelig slow Food dette her, sier vertinnen.

Gjestene forsyner seg. De første minuttene er det ganske stille i rommet mens maten nytes. Her er det dyp konsentrasjon over smaksopplevelsene. Kjøttet er mørt og saftig, smakene er vel integrerte og går opp i en høyere enhet. Så kommer anerkjennelsene, det skjenkes mer vin, og praten er i gang igjen.

Men hvordan går det med de erotiske novellene?

Hun smiler, sier ingenting i et halvt minutt.

–  Vel, jeg får jo tid til det nå som jeg har pensjonert meg, kommer det til slutt, i det hun setter frem ferske aprikoser og jordbær som skal avslutte måltidet.

20180515_221127

Ossobuco
(6 personer)

8 tynne skiver kalveskank
Salt og pepper
Hvetemel
Smør og olivenolje
1 finhakket stor rød paprika
3 stilker stangselleri i biter
2-3 finhakkede hvitløksfedd
6-8 små tomater i biter
3 dl hvitvin
3 dl kjøttkraft (buljongterning)
Saften av ½ sitron

Dryss litt salt og pepper på kalveskank-skivene. Vend kjøttet i mel og brun det lett i stekepanne i smør og olje. Stek de hakkede grønnsakene lett myke, fordel dem utover et stekebrett og legg kjøttet over. Tilsett vin, kjøttkraft og sitronsaft og sett i forvarmet ovn på 170 grader i 2-2 ½ time. Øs væsken over kjøttet et par-tre ganger underveis.

Serveres med gremolata og foccacia.

Gremolata
Bland revet sitronskall av 1-2 sitroner (kun det gule) 2 finhakkede hvitløksfedd og en raus bunt bladpersille, finhakket

 

Lammerulade med mer

Et musikalsk balkanmåltid / Spiller på flere strenger /
Begge spilte førstefiolin i Kristiansand Symfoniorkester inntil for et par år siden. Men hjemme på kjøkkenet er det Günter Voss som spiller førstefiolin.

Günter Voss og Gun Skoglund Voss ønsker hjertlig velkommen.JPG

Kunstnerekteparet Günter Voss og Gun Skoglund Voss tar oss vennlig i mot. Av de to er ektemannen mest glad i å boltre seg på kjøkkenet, så hun lar ham gjøre det. Det handler ikke om at ikke hun kan lage mat. Gun står for bakst og desserter.

Günter Voss byr på sine egenproduserte lutenica, relish’er. Oppskriftene er balkankokkens vel bevarte hemmelighet. Noen små munnfuller, relish lagt på biter av tynt knekkebrød. Det er aubergine- og paprikarelish, auberginekaviar fra Balkan og Guns ramsløkrelish. Ypperlige appetittvekkere med spennende og distinkte smaker.

«Ta vare på tiden, den fyker forbi og kommer aldri tilbake» Disse visdomsordene står med sirlig håndskrift i mammas håndskrevne kokebok.

– Ja, den boka er temmelig ustrukturert, absolutt ikke sortert alfabetisk, med historier og oppskrifter om hverandre. Et klenodium. Jeg er glad for at det akkurat var jeg, blant oss tre søsken, som arvet den, sier Günter Voss fornøyd, og legger humrende til at den selvsagt er håpløs å finne fram i.

Til forrett serverer han en frisk og smaksrik salat – med en utsøkt olivenolje til å binde sammen alle ingrediensene.

Günter Voss har satt mat fra Balkan på menyen i dag. Han holder en liten miniforelesning om Balkan. Om skuddet i Sarajevo, om at Balkan – som en gang var hjertet i Europa – ble drevet ut av Europa og inn i Sovjetunionen og glemselen.

– Komponister, forfattere, musikk, teater, matkulturen – i det hele tatt: alt ble en del av Sovjet. Jeg er glad i musikken fra Balkan, og maten. Derfor vil jeg servere Balkanmat i dag, sier han og forteller:

Tre menn, Petar, Kalin og Bosnan var på vertshuset Dora Dukan i Skopje. De var matglade herrer, og smakte seg gjennom det meste på menyen. De ble særlig imponert over en av restaurantens relish’er. Vertinnen, Dora, en barmfager, ung enke med en raus utringning som åpenbarte en bemerkelsesverdig og flott rødfarge, var absolutt uvillig til å dele oppskriften med herrene, uansett hvor mye de forsøkte å lokke den ut av henne.

– Det kommer fra hjertet! sa hun bare.

Petar slo seg aldri til ro med dette svaret, og en dag spionerte han gjennom nøkkelhullet til kjøkkenet. Han så at Dora grillet paprika til relish – og tenkte at nå skulle han endelig få vite hemmeligheten hun skjulte. Da paprikaene var grillet fikk han svaret: Dora stappet de grillede paprikaene dypt ned i utringningen – og Petar nikket fornøyd. Ja, det var som Dora sa, det kommer fra hjertet! tenkte han fornøyd.

Günter elsker historier og anekdoter.
Han spiller fiolin fortsatt. Det kommer noen forespørsler nå og da, sier han. Gun har så godt som lagt fiolinen på hylla. Ensidige slitasjeskader på grunn av spillingen, samt ønsket om å vie mer tid til å male, til hagen (« å forme en hage er jo litt som å male et bilde») og interessen for etymologi (språk) er hennes begrunnelse for det valget.

– I blant tar jeg fram fiolinen og spiller litt. Da tenker jeg at det er herlig å spille! sier hun.
Günter Voss er proppfull av historier. Og han er en kreativ kunstnersjel. Tankene flyr og assosiasjonene kommer. Vinen han serverer til maten heter selvsagt Meinklang og er økologisk, fra Burgenland i Østerrike. I det hele tatt kopler Günter mat og musikk lekende lett, som om det handler om det samme.

– Ja, men på mange måter gjør det jo nettopp det. Gode opplevelser, musikk eller mat, må jo ha en sammenheng! Starter med en antipasta, eller en overture – og så må musikkstykket, eller måltidet henge sammen, og bindes sammen – med en god vin, det kan ikke nytte å bare stable opplevelsene oppå hverandre, det må være en organisk helhet, fastslår Günter Voss og legger opp hovedretten på tallerkenene.

Hovedretten er en lammerullade med spinat og tre typer ost. Den har han tilberedt underveis mens vi har pratet.

Günter Voss setter på et ferdig innspilt pianoakkompagnement, tar fram fiolinen, og spiller Czardas av Vittorio Monti. Vi glemmer helt å spise – dette er så Balkan og så virtuost fremført at vi øyeblikkelig foretar en mental geografisk forflytning og befinner oss … akkurat: i Balkan.

Men så nyter vi lammerulladen – og etterpå kommer Guns sitronfromasj med jordbær på bordet.

Og helt til slutt: espresso og en ørliten bulgarsk rakia avslutter et minneverdig måltid.

Lammerullade
4 personer
800 g benfri slagside av lam
3 sjalottløk
1 fedd hvitløk
350 g aromasopp
50 g babyspinat
60 g fetaost
80 g haloumiost
1 kule mozarellaost
2 ss lutenica (bulgarsk aiva – kjøpes i etnisk dagligvarebutikk)
finhakket urteblanding (middelhavsurter)
salt og pepper

Hakk løk og sopp og stek på svak varme. Riv ostene. Legg sopp, løk, knust hvitløk, ost på kjøttet, legg spinatbladene på toppen og tilsett lutenica, salt og pepper. Rull sammen og bind med hyssing. Brunstek rullen i smør i varm panne. Stek deretter i forvarmet ovn – 180 grader – i 20 minutter.

Skjær i skiver og server med pilaffris , gnocchi eller østerrikisk spätzle