Carbonara – og en torskerett

Lille Italia på Tinnheia

Pastaen må fosskoke, ikke småputre, for å få riktig konsistens. Og kokevannet skal saltes i det du legger pastaen oppi, forklarer Marco Pompili.

ingress.JPG
På eget kjøkken er Marco definitivt på hjemmebane. Han har full kontroll og oversikt over hver eneste lille detalj når det gjelder redskaper og ingredienser. Raskt og effektivt henter han fram det han trenger fra skuffer og skap. Rutinert håndterer han kniven og skjærer rause skiver av egenimportert pancetta (urøkt bacon, konservert med pepper) fra Toscana. Så trengs det litt ekstra salting her, et par dråper vin der, det må røres litt i en kjele, pastaen må være akkurat passe kokt … alt går i en strøm av bevegelser. Marco er i flytsonen.

 

Tradisjon
For italienere flest er matlaging seriøse greier. Det er kultur. Og tradisjon. Tradisjon låter vakkert og romantisk, men fungerer også konserverende. Det er liksom bare én eneste måte å gjøre tingene på, nemlig akkurat slik mamma gjorde det. Og slik bestemor gjorde det før henne igjen.

Marco har et åpnere forhold til matlaging. Han ivaretar og viderefører tradisjonene fra sin familie, men går heller ikke av veien for å prøve ut noe nytt på kjøkkenet.
– Pappa kommer fra Toscana, mamma fra Sabina, og slekta før det levde i Marche – så jeg har impulser fra helt ulike tradisjoner allerede i utgangspunktet, sier han som en mulig forklaring på det.

Hver region har nemlig sine høyst særegne mattradisjoner, og de som bor der er hellig overbevist om at det eneste riktige kostholdet og den eneste riktige måten å tilberede maten på er akkurat sånn som de gjør det.

Kultur
Til daglig underviser Marco Pompili på Grim skole. Sammen med prosjektleder Gunnleik Vardvik er han engasjert i Grimkiosken-prosjektet. Av flere emner på timeplanen innen praktiske valgfag, står selvsagt matlaging høyt i kurs. De lager mat fra hele verden, og selvsagt fra Italia. Dette er noe også elevene vet å sette pris på, og i Marco har de fått en entusiastisk og dedikert lærer med de beste kunnskaper om emnet, eller faget.

– Å lage mat sammen med elevene blir i tillegg en måte å formidle kultur på, det liker jeg. Og det tror jeg elevene også liker, sier han.

Marco er begeistret for mye av den gode sjømaten vi har tilgang på her i Kristiansand. Fisk og skjell er av fantastisk kvalitet, og han benytter seg av disse råvarene så ofte han kan. Han har forresten en drøm – ikke helt ferdigutviklet drøm, riktignok, om å lage noe av den norskeste julematen han vet om: Lutefisk – på italiensk vis. Hen vil bruke de samme ingrediensene, det samme tilbehøret som er vanlig her, men ser for seg å tilberede alt på en annen måte. Vi blir enige om å se nærmere på dette prosjektet når det stunder mot jul.

Tradisjon og innovasjon
I kveld lager Marco en av de mest kjente og tradisjonelle pastarettene, spaghetti alla carbonara. Retten har sannsynligvis sitt navn etter mat som ble servert (carbon/)kullarbeidere. Det eksisterer flere historier om opprinnelsen til retten og navnet, og som vanlig eksisterer det en rekke ulike oppskrifter alt etter hvor i Italia man befinner seg. Marco lener seg på sin egen familietradisjon når han lager carbonaraen.
I tillegg lager han en tallerken hvor han gjør en liten vri – bokstavelig talt – med pastaen og ingrediensene, fagottino di carbonara. Den hjemmelagde pastadeigen kjevles ut til en tynn plate og smøres med vispet eggeplomme. En sprøytepose brukes til å legge en passe porsjon av carbonara/eggeblandingen med jevne mellomrom på deigen. Deretter brettes deigen over «kremtoppene» og klemmes fast. En rund utstikker brukes til å skjære løs hver innbakte carbonarablanding. Så vris og formes hver av disse til en skulpturell figur. Kokes varsomt i lettsaltet vann et par minutter og anrettes på tallerken. En vakker variant av carbonararetten!
Carbonara 2

Så serverer han Pesce al beccafico, egentlig en rett med utgangspunkt i kramsfugl, men ofte brukes denne oppskriften sammen med sardiner eller ansjos eller annen fet fisk i Italia. Marco bruker her strimler av torskefilet på laurbærblad med en blanding av hvitløk, kapers, ansjos, rosiner, persille, chili, brødrasp, rødvin, pepper oppå, bakt i ovn. Denne retten serveres med fennikelsalat og ovnsbakte cherrytomater.

Til slutt: dolce. Søtt. Dessert. Varme pannekaker med aprikossyltetøy.

IMG_2886

 

Spaghetti carbonara
(til 4 personer)
400 g spaghetti
3 egg
300 g revet pecorino romano ost
(eventuelt 300 g revet vellagret parmesan)
2 ts grov, sort pepper
3 ss olivenolje
4 skiver pancetta i strimler (julienne)
Bland egg, ost, pepper til en krem/saus
Stek pancettaen i olivenoljen
Kok spaghettien ½ minutt kortere enn anvist på pakken (al dente)
Bland spaghettien med pancettaen
Bland inn eggesausen, bland alt godt!
Server på et godt forvarmet fat.

Pesce al beccafico
(til 4 personer)
7-800 g torskefilet i strimler a 10 cm
2 ss rosiner
4 ss persille
1 fersk chili
1 ss kapers
4 fedd hvitløk
1 ss pinjekjerner
200 g sorte oliven
4 ansjosfileter
6 ss griljermel
1 glass søt hvitvin / dessertvin
4 ss olivenolje
salt, pepper
laurbærblader

Mariner fiskestykkene 2 timer i olje, sitronsaft, salt og pepper
Finhakk alle de andre ingrediensene til en grøt
Legg fiskestykkene på laurbærblader på stekebrettet (bruk bakepapir)
Dekk alle stykkene med krydderblandingen
Bak i ovn på 140 grader ca. 8-10 minutter (avhengig av tykkelsen på fisken)

Server med finstrimlet fenikkel tilsatt olje, sitronsaft og pepper – og ovnsstekte cherrytomater.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s