Pasta med reker

Raffaellas gjestfrihet

For en ære å bli invitert til middag hos Raffaella Menichetti og Agostino Cervelloni!

ingress
I sitt virke som kunstner er hun fortrolig med keramikkovnen. Der brenner hun arbeidene sine; de vakreste relieffer, skulpturer og bilder til utstillinger eller til salg i sitt lille studio. Men Raffaella Menichetti er en kunstner også ved gasskomfyren på kjøkkenet i den vakkert beliggende villaen langs den gamle romerske hærveien Via Appia Antica – alle veiers mor. Her, høyt over havet, har hun utsikt til Ponza-øyene og til Ischia der nede i Napolibukta.

– På klare dager kan jeg til og med se selveste Vesuvio! sier hun entusiastisk.

Nå står hun ved komfyren og holder kontroll på gassen, slik at varmen blir akkurat passe.

Å lage mat på italiensk handler selvsagt ofte om pasta. Raffaella har lagt frem spaghettien, vannet i kjelen er nesten på kokepunktet. Men først skal sausen gjøres ferdig. Det er olivenolje fra egen produksjon, ett fedd knust hvitløk, en finhakket rød chili (peperoncino), et par never grovhakkede små, søte tomater, litt salt og pepper. Dette kokes forsiktig 5-10 minutter mens det røres godt i panna. Det må absolutt ikke bli svidd.

1

Nå kan pastaen kokes – i lettsaltet vann, uten lokk. Kok ett minutt kortere enn anvist på pakka.

Deretter tilbake til panna og sausen: tilsett en god porsjon rensede reker og steng av varmen. Løft pastaen over i panna og bland godt. Om nødvendig tilsettes litt av kokevannet. Dryss over finhakket bladpersille.

Raffaella Menichetti og ektemannen Agostino Cerveloni har invitert hjem på middag. Det blir, slik som italienerne gjerne gjør det, et måltid bestående av en rekke forskjellige retter og smaker. Noen forberedelser har Raffaella gjort på forhånd selvsagt, men enkelte ting må gjøres der og da, etter at gjestene har ankommet. Å samles rundt komfyren, prate og ha litt i glasset – mer sosialt kan det ikke bli, og vertskapet er verdens hyggeligste og engasjerte mennesker. Det samtales om kunst og kultur, naturligvis, men etter hvert også om den vanskelige økonomiske situasjonen Italia befinner seg i. Om arbeidsledigheten, problemene de unge har for å få seg utdanning og arbeid, om det politiske kaoset som stadig varer ved.

Datteren Roberta ankommer med sin samboer. De blir med på middagen og praten. Det skjenkes tørr, kald hvitvin som lesker godt på en varm og lummer sommerkveld. Raffaella serverer caprese: tomat- og mozarellasalat med basilikum og olje, hun setter fram brød, pastaen er ferdig blandet. Vi spiser – snurrer pastaen rundt gaffelen og prøver å spise på ekte italiensk, men selvsagt blir vi hengende etter. Det er krevende å spise pasta på en elegant måte samtidig som man diskuterer og prater og gestikulerer. Pannestekt breiflabb settes fram. Det skjenkes mer hvitvin.

carprese

Raffaella har nettopp kjøpt et lite butikklokale i gamlebyen i Terracina. Her skal hun ha sitt utsalg – i alle fall i sommermånedene. Det blir et flott innslag i gamlebyens hovedgate Corso Anita Garibaldi. Hun er spent på om håndverkerne kommer som avtalt, de som skal legge nytt flisegulv, slå ned noen vegger og male. Hun gleder seg, hun kan nesten ikke vente med å flytte utsalget dit.

Hun setter fram en ny rett: mør og smakfull blekksprut. Det skjenkes mer hvitvin. Enda en gang lurer jeg på hvordan det kan være mulig for italienerne å spise så mye mat! Jeg skjønner jo at det gjerne blir litt ekstra retter på bordet når man har gjester, men …
Det har blitt sent. Mørkt. Dessert; dolce. Jeg tror det var is …

– Snakk om å være privilligert! tenker jeg om meg selv på vei hjem.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s