Mat fra en rosa kjele

– Mat er viktig i mange sammenhenger – også politiske, sier Mette Gundersen, og antyder med et smil at uten mye mat og drikke er det slett ikke sikkert at Eidsvollsmennene hadde greid å komme til enighet om grunnloven.
Hjemme på Grim må Mette og familien rett som det er ty til raske og lettvinte måter å organisere måltidene på. I en travel hverdag kan det bli en Fjordlands i ny og ne, innrømmer politikerveteranen. Men når de har tid så lager de maten fra bunnen av – helst sammen. Og ikke er de skvetne heller, hun og mannen Axel:

– Vi laget all maten selv til bryllupet vårt. Vi bød på tapas – eller for å være litt mer presis: småretter. Til 60 barn og 80 voksne … joda, det gikk med noen døgn der, ler Mette Gundersen – og Axel ler med han også.

At hun bruker begrepet småretter i stedet for tapas har å gjøre med at hun har bodd fem år i Spania og dermed har grundig kjennskap til hva tapas er. Til bryllupet var det riktignok tapas på menyen, men også røkelaks, eggerøre og andre godsaker som heller bør gå under benevnelsen småretter.

– Sist jul var vi 20 personer i alle aldre på middag her hos oss. Det ble ribbe – og torsk. Og sashimi til forrett. Altså rå Salmalaks i tynne skiver, med sesamfrø og soyasaus. Riktignok stæsjet vi opp laksen litt, med dill (her kommer det litt karakteristisk Mette Gundersen-latter) og lime – og fisken var dandert på små potetlefser … og alle var fornøyd med denne litt utradisjonelle starten på julemiddagen. Så fikk de jo ribbe eller torsk etterpå! sier hun og smiler.

På spørsmål om favorittmåltid slår hun umiddelbart fast at fersk torsk som svigerfar har fisket rangeres høyest.

– Men selvfølgelig står spansk mat høyt i kurs her i huset. Jeg bodde der i fem år da jeg var i begynnelsen av tyveårene og Axel har bodd i Spania i tre år i voksen alder. Sånt setter selvsagt spor. Noe av det mest spesielle jeg husker fra min tid der, var da en gjeng norske og spanske ungdommer skulle lage mat sammen – og vi skulle lage paella. Nordmennene skulle lære litt spansk kokekunst. Så dro vi på super’n for å handle, og kjøpte blant annet kanin. En hel kanin. Flådd og renset, men ellers hel, med hode og det hele … det var litt uvant, ja. Så var det å partere og steke … Det gjorde inntrykk, sier Mette.

Mette Gundersen har en fortid i restaurantbransjen. Ikke som kokk, riktignok, men som servitør.

– Men når det var stille, få gjester og ikke så mye å gjøre, fikk jeg gå litt i lære hos kokkene på kjøkkenet, minnes hun.

Hun forteller at hun sjelden følger matoppskrifter helt bokstavelig. I kveldens rett, for eksempel, kan man like gjerne bruke andre og flere, eller færre, grønnsaker, man kan bruke høyrygg eller annet godt suppekjøtt. Akkurat i dag har hun fått tak i økologiske oksekjaker fra slakter Jens Eide.

Inspirasjon til matlaging får hun og Axel fra steder de har vært. De liker å ta med seg hjem mattradisjoner fra hele verden. Så da Mette hadde vært utenlands en periode, og bodd sammen med skotter og engelskmenn, førte det til at blant annet shepherd’s pai fikk plass på menyen.

Vi lurer litt på det med politikk og mat …
– Når statsledere og andre toppolitikere møtes for å drøfte viktige saker skjer det selvfølgelig mye viktig på de formelle møtene som de holder. Men vær du sikker på at det kan komme like mye interessant og viktig ut av samtalene rundt et måltid, sier politikeren Mette Gundersen, før hun blir kokk igjen.

Den store gasskomfyren med fem kraftige bluss avslører at her i huset bor det folk som bryr seg om matlaging. Mette konstaterer at potetene til potetmosen er møre, og ber Axel om å helle av vannet og stampe og gjøre den klar. Selv sjekker hun at kjøttet er mørt, og så er det bare å legge maten opp på tallerken.

Mette Gundersen bruker alltid engangshansker når hun lager mat.
– Ikke på grunn av hygienen – man kan da vaske seg – men jeg kan ikke fordra matlukt på hendene!
Mettes søndagsgryte
Ca. 600 g oksekjake (økologisk, fra slakter Eide)
2 løk
2 fedd hvitløk
3-4 poteter
4 gulrøtter
½ sellerirot
½ purre
1 eple
krydderblanding (salt, pepper, spisskummen, cayennepepper)
1 laurbærblad
2 stjerneanis
noen små tomater
bladpersille
rødvin + vann
smør/olje (eller, som Mette bruker, en sprutflaske med 50/50 melange og olje)

Renskjær og del opp kjøttet. Brun det godt i varm kjele tilsatt fett (smør, olje eller begge deler). Hakk løk og hvitløk og ha i kjelen. Dryss over krydderblandingen, legg laurbærblad og stjerneanis oppi. Tilsett et par glass rødvin og litt vann til det dekker. La koke – i dette tilfellet, når det brukes kjøttstykker som trenger lang koketid – 1 times tid. Del poteter, sellerirot, purre, eple og gulrot i små biter og ha i kjelen. La koke ytterligere ½ time. Tilsett tomatene og la koke 5-10 minutter til.
Mette serverer denne gryteretten med hjemmelaget potetstappe og et dryss av hakket persille. Særlig barna er glade i det.