Hjem til komper

Her snakker vi virkelig om håndlaget mat. Og godt håndlag.

– Det fungerer bare med potet som har jentenavn. Jeg foretrekker den norske Beate, sier Jorunn Sannæss.

– Det er derfor kompene aldri blir helt riktig som de skal når vi lager dem i Singapore, selv om vi bruker den samme oppskriften som henne, kommenterer storesøster Siri.

Kristiansanderne Siri Sannæss og ektemannen Petter Plassbak har nettopp ankommet Jorunns leilighet på Lund fra sin midlertidige base i Singapore. De kommer hjem til jul, slik de har gjort i ni år.

– Vi kommer ikke bare hjem til jul, vi kommer hjem til komper! fastslår Siri.

Den felles venninnen Randi Haukom er også fast gjest på den årlige kompefesten.

Jorunns kompefest i jula er en tradisjon. I tillegg til oppskriften har hun også arvet den gamle kompegryta etter mor. Den skal stå på bordet, uansett hvor hverdagslig og grå den er. Komper skal serveres rett fra gryta, sånn har det alltid vært. Så får hun heller pynte til festen med lys og servietter. Man tuller ikke med gamle tradisjoner!

Det er håndarbeid og håndlag som gjelder når man lager komper. Først skal potetene skrelles, deretter rives og presses i et klede for å få ut væske. Så skal de ulike meltypene og en liten skvett melk blandes inn, og deretter skal kompene formes og fylles med kjøtt før de til slutt får halvannen time i småkokende, lettsaltet vann. Jorunn har et stor plastkar til deigen, og hun knar blandingen til muntre tilrop fra gjestene.

Kompe, også kalt komle, kumle, klubb, raspeball, potetball, raspekake – det finnes sikkert enda flere navn på dette kjære barnet – finner du mange steder i landet. Men på Sørlandet heter det kompe, og den skal ha en kjerne av kjøtt.

– Hvis jeg mot formodning har for lite kjøtt må jeg jo likevel lage komper av det jeg har igjen av potetmassen. Da passer jeg på å forme de kjøttfrie kompene litt annerledes, litt mer avlange, sånn at man vet hva man får og ikke blir skuffet over manglende kjøtt, forteller Jorunn.

Ellers er det gjerne tilbehøret som er forskjellig fra sted til sted. Mange nordlendinger bruker for eksempel sirup. Tyttebærsyltetøy er heller ikke uvanlig. Sukker eller brun ost brukes også.

– Far brukte av alle ting løksaus, husker du det, flirer Siri – og Jorunn drar på smilebåndet hun også.

Men hos Jorunn Sannæss er det først og fremst meierismør som er tingen. Ikke smeltet smør – det skal smelte under kompebitene når du har delt den opp.

– Det er da det gjerne kan komme en telefon eller en annen forstyrrelse, for det er jo noen uutholdelige sekunder før smøret har smeltet og du kan begynne å spise, sier Siri Sannæss – og akkurat så lang tid som det tok å forklare dette tok det før smøret var smeltet såpass at festmåltidet kunne begynne.
Mors komper
(cirka 14 komper)

3 kg skrelte poteter – helst Beate
3 ss havregryn
3 ss melk
1 ss salt
100 g byggmel
200 g hvetemel

Til fyll:
ca 500 g trimmings

Mal potetene i foodprosessor. Legg potetmassen i et grovt klede og klem ut mesteparten av væsken. Bland potetmassen med gryn, salt, melk og mel til en klissen masse. Form kompene rundt en raus klype grovt hakket trimmingskjøtt. Kok opp lettsaltet vann (1-2 ss salt) i en vid kjele og legg kompene oppi vannet. La småkoke i 1,5 time.