Hjemme hos Simona

Et hjemmelaget italiensk måltid

– Blandingsforholdet? Simona Bizzarri ser rart på meg. Så ler hun.
– Nok av alt til det blir riktig, slår hun fast.

ingress
Det kjennetegner tradisjonell matlaging, også i Italia, at man nærmest har vokst opp med måten å lage de ulike rettene på. Øyemål, håndlag og lang erfaring er det som skal til – ikke først og fremst vekt og litermål.

– Jeg vet jo når pastadeigen har riktig konsistens. Er den for tørr trengs mer væske, altså egg, og blir den for bløt må jeg legge til et dryss mel. Det er også viktig å la deigen hvile og tørke litt, men ikke for mye!

Igjen peker hun på dette med å ha erfaring.

Simona Bizzarri eier, sammen med søstrene sine, det eksklusive parfymeriet på hjørnet av Viale della Vittoria og Via Roma i Terracina. I butikken selger hun ikke bare dufter, kremer og oljer, men også skjerf, sjal, vesker, smykker og annet som hører med når italienske kvinner skal fremstå lekre og elegante. Elegant er hun selv også og hennes stilsikre smak preger leiligheten hun bor i. Den er romslig og luftig med utsøkte innredningsdetaljer.

– Det har tatt meg noen år å få det slik. Jeg har tatt bort vegger og åpnet opp for lys. Jeg har hatt en helhetlig plan, men har brukt lang tid på å gjennomføre alt. Nå er det imidlertid blitt slik jeg ønsker å ha det, sier hun – og setter fram noen vakre tallerkener, håndlaget på et keramikkverksted i Positano.

Simona Bizzarri
Kveldens måltid hos Simona Bizzarri består av mange ulike smaksopplevelser og er så raust porsjonert at det føles litt flaut å bli sittende og nærmest pirke i maten. Fersk mozarella, fersk ricotta, flere smaksvarianter av frittata (italiensk omelett), bruschetta, oliven …

 

Og altså pasta. Hjemmelaget.

 

– Neida, jeg har ikke pastamaskin, sier hun, og forklarer hvordan hun har laget disse brede pastabåndene – ja, de kan vel kalles tagliatelle hvis man førts skal gi de et navn, sier hun – men noe eksakt oppskrift kan hun ikke gi oss.
Hun bare vet hvordan konsistensen på deigen skal være for å kunne kjevles ut, rulles sammen og kuttes med en skarp kniv for deretter å rettes ut og tas fra hverandre – uten at de brekker eller blir sammenklistrede, kokes 2-3 minutter i lettsaltet vann og sauteres sammen med grønnsaker i pannen til slutt. Arvet kunnskap, erfaring overført fra mor til datter gjennom generasjoner.

Men omtrent sånn, altså:
Når man lager pasta kan man grovt sett regne 1 egg til 100g fint hvetemel = nok til en person. Så skal det også oppi ørlite grann salt. Blandes godt og eltes, eltes og eltes. Tradisjonen tro elter Simona for hånd. Når deigen har riktig konsistens kjevles den ut til et tynt flak. Så skal den hvile og tørke litt, rulles uten å klebe og kuttes i ønsket bredde. Sausen, eller tilbehøret, lager hun slik:

Del en aubergine på langs og skjær rutemønster i skallet. Legg i stekepanne sammen med god olje og la surre på veldig svak varme. Kutt opp små, søte tomater og ha i pannen, sammen med et fedd hvitløk med skall på. Hvitløken lar hun bare ligge slik og smaksette sausen, hun tar den bort etterpå. Ha oppi en neve kapers og tilsvarende med gode oliven. Ha på salt og pepper. La alt syde til det er mørt. Mos det lett sammen under stekingen. Kok pastaen i 2-3 minutter i lettsaltet vann. Tøm pastaen over i pannen, la gjerne følge med litt kokevann. Tilsett mer kokevann om nødvendig. Sauter og bland godt med to store gafler. Server.

Jo, det høres enkelt ut, men det er vanskeligere enn du tror å få det til på en elegant måte, slik som Simona Bizzarri gjør det. Hun har håndlaget.

Måltidet varte lenge, praten gikk lett, det var fortsatt rause mengder igjen når natta begynte å sige på. Det var en ære å få være hennes gjest.

Om vi hadde vin til måltidet? Naturalmente!

tomater og aubergine er kokt møre

Saltimbocca alla Romana

Når det gjelder kalv har norske kjøttdisker sørgelig dårlig utvalg. De gangene du kan være så heldig å finne noe som er merket kalv kan det vel diskuteres om det ikke heller burde hett ku. Man av og til vil du kunne finne et bra stykke flatbiff av kalv i en av de mer velutstyrte matbutikkene. Da kan du lage saltimbocca, som betyr hopp i munnen, og som finnes i flere varianter alt etter hvilken italiensk region du befinner deg i. Her følger den varianten du vil få servert om du befinner deg i Roma – eller egentlig i hele Lazio:

ingress.JPG

Saltimbocca alla Romana
til 4 personer

600 g kalvekjøtt, flatbiff
et par-tre ss mel
8 skiver italiensk spekeskinke
8 store blad frisk salvie
4 ss smør
2 dl hvitvin
grovmalt sort pepper

Skjær kjøttet i 8 tynne skiver – hver på ca. 1 cm og gi dem et forsiktig dask med bredsiden av en kniv, kjøttøks eller biffbanker. Vend kjøttskivene i mel.
Legg et salvieblad og en skinkeskive på hver av dem. Fest med tannstikker (men forsikre deg først at tannstikkene er uten mentolsmak!)

Stek 3-4 minutter på «undersiden» og bare 20-30 sekunder på den siden hvor skinkeskiven ligger. Dryss litt pepper over, ta det opp og hold det varmt under lokk.
Kok pannen ut i hvitvin. Rør resten av smøret inn i sausen. Legg saltimbocca’ene tilbake i pannen til de er varme.

Server med hvitvinsausen og godt brød. Punktum.

enkelt.JPG

Penne arrabiata

En av de største syndene du kan gjøre på det italienske kjøkkenet er å koke pastaen for lenge. Bruk gjerne tørket pasta, men slå av et minutt på koketiden, så blir resultatet så mye bedre!

ingressbilde

Denne retten er fra «min» region, Lazio. Oppskriften til Penne Arrabiata finnes i flere varianter, med og uten gulrot – for eksempel. Her får du en variant som brukes på Trattoria Buongustaio i Terracina.

Arrabiata betyr sint – og det er akkurat sånn passe sint denne retten skal være.

Først: sprøstek terninger av pancetta (eller bacon) – men mange av oppskriftene utelater pancetta/bacon – og det smaker likevel fortreffelig!
Grovhakk tomatene og ha i pannen, sammen med 2 fedd finhakket hvitløk og 2 finhakkede chlli.
Tilsett en liten kopp vann

La koke 30-40 minutter.

Kok pasta (ett minutt kortere enn anvist på pakken) og tøm den i panna sammen med sausen. Tilsett revet pecorino etter at panna er tatt av varmen.

Bland godt og server. Riv over litt parmesan og et dryss med persille. Litt basilikum går godt sammen med denne!

 

Dette trenger du:

400 g penne

200 g pancetta i terninger

salt

100 g revet pecorino

400 g solmodne tomater

2 fedd hvitløk

2 røde chili

God olivenolje.

Bladpersille

 

Dette er en veldig populær lunsjrett – enkel, rimelig, smakfull og mettende. Og billig.

5.JPG

Ossobuco

Langtidskokt kalveskank

Endelig kunne jeg oppfylle drømmen om å sitte under et sitrontre og skrive erotiske noveller!

Tove Killi har en forkjærlighet for Middelhavsmat

Tove Killi Skattkjær jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo Universitetssykehus og senere A-HUS og ble AFP-pensjonist tidligere i år. Da det i 2010 dukket opp en mulighet til å kjøpe en leilighet i gamlebyen i Terracina, 10 mil syd for Roma, nølte hun og mannen Anders ikke et øyeblikk.

De kjøpte leilighet i et historisk og arkitektonisk interessant hus bygget i 1913 i art deco-stil. Leiligheten har spor og reminisenser fra en forsvarskorridor i bymuren som skriver seg fra det 12. århundre.

Siden har det blitt mange turer til denne sjarmerende kystbyen. Som AFP-pensjonist blir det nå tid til enda lengre og hyppigere opphold i Terracina. Tove har alltid hatt en forkjærlighet for det sydlige Europa.

– Jeg elsker å lage mat fra bunnen av og jeg er særlig glad i fransk og italiensk matlaging. Den franske måten er kanskje litt mer komplisert enn hva som er tilfellet i Italia. Her handler det om å sette sammen gode, ferske råvarer på en enkel måte, tilberede enkelt – og så oppnår man et velsmakende måltid.

Hun slår fast at utvalget av ferske råvarer er atskillige hakk større og bedre i Italia enn hjemme i Norge, noe som gir henne rik anledning til å kose seg over grytene i den historiske, hyggelig innredede leiligheten i Terracina.

– Men jeg må jo innrømme at vi ikke så rent sjelden går ut og spiser på gode restauranter og trattoriaer som det finnes uendelig mange av her i byen, sier Tove.

I kveld serverer hun først ovnsbakte asparges med parmesan og en italiensk klassiker, ossobuco con gremolata, som hovedrett.

– Joda, jeg er storforbruker av kokebøker. Både her i Italia, hjemme i Oslo og på sommerstedet på Vestlandet er utvalget av matlitteratur temmelig stort. Når jeg ikke går til sengs med Anders, går jeg til sengs med en kokebok! ler hun.

Hun serverer aspargesene. Dette er et godt eksempel på den italienske måten å lage mat på: sett sammen noen enkle ingredienser som passer godt til hverandre – og server. Aspargesene er crispy og gode, den smeltede parmesanen setter en ekstra spiss på forretten, for ikke å glemme den rause skvetten med god olivenolje som binder det hele sammen. Så kommer hovedretten.

– Ossobuco er en fin rett å servere når du skal ha gjester: du kan gjøre alt ferdig god tid i forveien, og så kan du bruke tiden fram til gjestene kommer til noe morsomt, som for eksempel drikke litt god vin. Området her har faktisk veldig mange gode viner, selv om Lazio ikke er så berømt for dette som Toscana, Piemonte og andre vinområder.

Hun setter frem stekebrettet med kalveskank-skivene på. De har stått og godgjort seg i ovnen sammen med grønnsaker, vin og buljong i drøye to timer.

– Det er jo virkelig slow Food dette her, sier vertinnen.

Gjestene forsyner seg. De første minuttene er det ganske stille i rommet mens maten nytes. Her er det dyp konsentrasjon over smaksopplevelsene. Kjøttet er mørt og saftig, smakene er vel integrerte og går opp i en høyere enhet. Så kommer anerkjennelsene, det skjenkes mer vin, og praten er i gang igjen.

Men hvordan går det med de erotiske novellene?

Hun smiler, sier ingenting i et halvt minutt.

–  Vel, jeg får jo tid til det nå som jeg har pensjonert meg, kommer det til slutt, i det hun setter frem ferske aprikoser og jordbær som skal avslutte måltidet.

20180515_221127

Ossobuco
(6 personer)

8 tynne skiver kalveskank
Salt og pepper
Hvetemel
Smør og olivenolje
1 finhakket stor rød paprika
3 stilker stangselleri i biter
2-3 finhakkede hvitløksfedd
6-8 små tomater i biter
3 dl hvitvin
3 dl kjøttkraft (buljongterning)
Saften av ½ sitron

Dryss litt salt og pepper på kalveskank-skivene. Vend kjøttet i mel og brun det lett i stekepanne i smør og olje. Stek de hakkede grønnsakene lett myke, fordel dem utover et stekebrett og legg kjøttet over. Tilsett vin, kjøttkraft og sitronsaft og sett i forvarmet ovn på 170 grader i 2-2 ½ time. Øs væsken over kjøttet et par-tre ganger underveis.

Serveres med gremolata og foccacia.

Gremolata
Bland revet sitronskall av 1-2 sitroner (kun det gule) 2 finhakkede hvitløksfedd og en raus bunt bladpersille, finhakket

 

Lammerulade med mer

Et musikalsk balkanmåltid / Spiller på flere strenger /
Begge spilte førstefiolin i Kristiansand Symfoniorkester inntil for et par år siden. Men hjemme på kjøkkenet er det Günter Voss som spiller førstefiolin.

Günter Voss og Gun Skoglund Voss ønsker hjertlig velkommen.JPG

Kunstnerekteparet Günter Voss og Gun Skoglund Voss tar oss vennlig i mot. Av de to er ektemannen mest glad i å boltre seg på kjøkkenet, så hun lar ham gjøre det. Det handler ikke om at ikke hun kan lage mat. Gun står for bakst og desserter.

Günter Voss byr på sine egenproduserte lutenica, relish’er. Oppskriftene er balkankokkens vel bevarte hemmelighet. Noen små munnfuller, relish lagt på biter av tynt knekkebrød. Det er aubergine- og paprikarelish, auberginekaviar fra Balkan og Guns ramsløkrelish. Ypperlige appetittvekkere med spennende og distinkte smaker.

«Ta vare på tiden, den fyker forbi og kommer aldri tilbake» Disse visdomsordene står med sirlig håndskrift i mammas håndskrevne kokebok.

– Ja, den boka er temmelig ustrukturert, absolutt ikke sortert alfabetisk, med historier og oppskrifter om hverandre. Et klenodium. Jeg er glad for at det akkurat var jeg, blant oss tre søsken, som arvet den, sier Günter Voss fornøyd, og legger humrende til at den selvsagt er håpløs å finne fram i.

Til forrett serverer han en frisk og smaksrik salat – med en utsøkt olivenolje til å binde sammen alle ingrediensene.

Günter Voss har satt mat fra Balkan på menyen i dag. Han holder en liten miniforelesning om Balkan. Om skuddet i Sarajevo, om at Balkan – som en gang var hjertet i Europa – ble drevet ut av Europa og inn i Sovjetunionen og glemselen.

– Komponister, forfattere, musikk, teater, matkulturen – i det hele tatt: alt ble en del av Sovjet. Jeg er glad i musikken fra Balkan, og maten. Derfor vil jeg servere Balkanmat i dag, sier han og forteller:

Tre menn, Petar, Kalin og Bosnan var på vertshuset Dora Dukan i Skopje. De var matglade herrer, og smakte seg gjennom det meste på menyen. De ble særlig imponert over en av restaurantens relish’er. Vertinnen, Dora, en barmfager, ung enke med en raus utringning som åpenbarte en bemerkelsesverdig og flott rødfarge, var absolutt uvillig til å dele oppskriften med herrene, uansett hvor mye de forsøkte å lokke den ut av henne.

– Det kommer fra hjertet! sa hun bare.

Petar slo seg aldri til ro med dette svaret, og en dag spionerte han gjennom nøkkelhullet til kjøkkenet. Han så at Dora grillet paprika til relish – og tenkte at nå skulle han endelig få vite hemmeligheten hun skjulte. Da paprikaene var grillet fikk han svaret: Dora stappet de grillede paprikaene dypt ned i utringningen – og Petar nikket fornøyd. Ja, det var som Dora sa, det kommer fra hjertet! tenkte han fornøyd.

Günter elsker historier og anekdoter.
Han spiller fiolin fortsatt. Det kommer noen forespørsler nå og da, sier han. Gun har så godt som lagt fiolinen på hylla. Ensidige slitasjeskader på grunn av spillingen, samt ønsket om å vie mer tid til å male, til hagen (« å forme en hage er jo litt som å male et bilde») og interessen for etymologi (språk) er hennes begrunnelse for det valget.

– I blant tar jeg fram fiolinen og spiller litt. Da tenker jeg at det er herlig å spille! sier hun.
Günter Voss er proppfull av historier. Og han er en kreativ kunstnersjel. Tankene flyr og assosiasjonene kommer. Vinen han serverer til maten heter selvsagt Meinklang og er økologisk, fra Burgenland i Østerrike. I det hele tatt kopler Günter mat og musikk lekende lett, som om det handler om det samme.

– Ja, men på mange måter gjør det jo nettopp det. Gode opplevelser, musikk eller mat, må jo ha en sammenheng! Starter med en antipasta, eller en overture – og så må musikkstykket, eller måltidet henge sammen, og bindes sammen – med en god vin, det kan ikke nytte å bare stable opplevelsene oppå hverandre, det må være en organisk helhet, fastslår Günter Voss og legger opp hovedretten på tallerkenene.

Hovedretten er en lammerullade med spinat og tre typer ost. Den har han tilberedt underveis mens vi har pratet.

Günter Voss setter på et ferdig innspilt pianoakkompagnement, tar fram fiolinen, og spiller Czardas av Vittorio Monti. Vi glemmer helt å spise – dette er så Balkan og så virtuost fremført at vi øyeblikkelig foretar en mental geografisk forflytning og befinner oss … akkurat: i Balkan.

Men så nyter vi lammerulladen – og etterpå kommer Guns sitronfromasj med jordbær på bordet.

Og helt til slutt: espresso og en ørliten bulgarsk rakia avslutter et minneverdig måltid.

Lammerullade
4 personer
800 g benfri slagside av lam
3 sjalottløk
1 fedd hvitløk
350 g aromasopp
50 g babyspinat
60 g fetaost
80 g haloumiost
1 kule mozarellaost
2 ss lutenica (bulgarsk aiva – kjøpes i etnisk dagligvarebutikk)
finhakket urteblanding (middelhavsurter)
salt og pepper

Hakk løk og sopp og stek på svak varme. Riv ostene. Legg sopp, løk, knust hvitløk, ost på kjøttet, legg spinatbladene på toppen og tilsett lutenica, salt og pepper. Rull sammen og bind med hyssing. Brunstek rullen i smør i varm panne. Stek deretter i forvarmet ovn – 180 grader – i 20 minutter.

Skjær i skiver og server med pilaffris , gnocchi eller østerrikisk spätzle

Fiskekaker

Hjemmelagde fiskekaker rett og slett
– Kari er en racer på kjøkkenet! Ingen oppgaver er for store – hun tar det meste på strak arm. Når det gjelder forholdet til Bragdøya er det en ting å si om henne: hun er en pilar!

1.jpg

Kolleger og kjente fra miljøet rundt Bragdøya Kystlag slår fast at Kari Wigstøl har hatt en finger med i det meste som har skjedd ute på øya de siste 25 årene. Hun er nå ansvarlig for kjøkkendriften, en oppgave hun har hatt siden kjøkkenet i saltebua ble ombygd og modernisert i 2000, etter pålegg fra mattilsynet.

– Havets festbord, gjerne reker, fiskesuppe og andre godsaker fra havet er det som står oftest på menyen der ute. Ikke å forglemme hjemmebakt brød. Vi lager alt fra bunnen av, det er lite ferdigkjøpt som går over disken på Bragdøya, smiler Kari Wigstøl, og forteller med glødende entusiasme om dugnadskafeene om søndagene på sommerstid.

Kulturvern
Det er ingen tvil om at Bragdøya er en sentral del av Kari Wigstøls liv og interesse. Både foreldre, søsken, mann og barn er eller har vært en del av den store, entusiastiske Bragdøya-familien. Mannen Klaus kjører for eksempel fortsatt skyssbåten til og fra Auglandsbukta. Bragdya Kystlag er en livsstil.

– Det er jo en kulturvernorganisasjon, så rekrutteringen fanger naturlig nok ikke opp de helt unge. De fleste nye som kommer til er i 40-åra. Ferdige med småbarn og sånn, men det er ikke noe problem med tilfang av nye medlemmer, slår Wigstøl fast.

Gjennom alle sine aktive år på Bragdøya har hun vært vitne til at utviklingen hele tiden går i retning av åpnere og bedre tilbud, bedre service til publikum. Hun nevner åpen kafe hele uken om sommeren, den populære badebåten, flott badestrand og gode bryggefasiliteter.

– Akkurat i disse dager holder vi på med å bygge opp lystgården, driftsbygningen, ved Thaulows hus. Det er hele tiden aktivitet og prosjekter på gang. Så må jeg jo nevne selve kystlagsdriften: hver uke samles 50 medlemmer til dugnad, kurs og andre aktiviteter på øya, sier Wigstøl.

Det ordner seg
Under Kystlagets landsstevne på Bragdøya i 2002 jobbet to bakere hver natt med å sørge for det daglige brød til stevnedeltakerne. En sen kveld oppdaget de at de var gått tom for mel til morgendagens forsyning.

– Vi satte i gang en innsamlingsaksjon blant oss i styret. Alle skrapte sammen det de hadde av mel i båten og i skuffer og skap, men det var jo alt for lite. Så var det en som tenkte på at datteren var på fest hos sønnen til en kolonialhandler … Det endte med at båten som kjørte musikere og andre innleide underholdere til fastlandet sent på kvelden, tok en ekstratur og fikk losset om bord 50 kilo mel. Det ordnet seg altså til slutt! Kari flirer og rister på hodet over historien.

Kokebok
Den pensjonerte førstelektoren i pedagogikk har gjennom sitt arbeid på Universitetet i Agder vært dypt involvert i universitets engasjementer knyttet til studiesenteret Metochi på den greske øya Lesbos. Kari Wigstøl har besøkt øya minst 10-12 ganger, mener hun. Akkurat i disse dager legger hun selv, sammen med Birte Simonsen, Eva Maagerø og Kari Grødum en siste hånd på verket på kokeboken «Metochis kjøkken – med røtter i antikken». Den kjente fotografen Knut Bry står for fotografiene.

– Jeg synes egentlig ikke det greske kjøkkenet er så veldig spennende, men akkurat sånn de lager mat på Metochi … det har jeg sansen for! sier Wigstøl og viser særlig til klosterkjøkkenets delikate bruk av grønnsaker og spennende krydder.

Kari Wigstøl er glad i å lage mat. Det går mye i tradisjonsmat, mat som det tar litt tid å lage, som komper og hjemmelagde pølser. Dagens oppskrift har utgangspunkt i mormorens enkle og saftige fiskekaker. Mormor brukte nok villing og annen fisk, Kari sverger til sei eller lyr.

– Dette er virkelig enkelt å lage nå som vi har moderne kjøkkenmaskiner, dette bør du prøve! utfordrer Kari Wigstøl

Fiskekaker
Ca 1 kg seifilet
2 egg
6 dl melk
3 dl fløte
½ ts pepper
1 ts revet muskat
2 ½ ts salt
2 ss potetmel
Bremykt smør til stekingen

Skjær bort de største og tykkeste fiskebeina. Del i filetene i biter og kjør i foodprocessor sammen med resten av ingrediensene.

Bruk en skje til å forme fiskekakene. Dypp skjeen i kaldt vann mellom hver operasjon. Stek i Bremykt smør på middels varme til kakene har fått fin farge. Vend dem og stek på andre siden. De skal være gjennomstekte men ikke svidde.

Remulade: bland fetaost, kesam, fløte og tilsett litt grønt, f-eks toppløk.
Server med kokt potet og råkost av gulrot og/eller kålrabi. Eventuelt litt salat og sitron.

Det ble 33 fiskekaker av en drøy kilo seifilet denne gangen.

Fylt kyllingfilet

Sprø utenpå, myk og saftig inni
Når Stig Erklev skal imponere gjestene lager han fylt kyllingbryst med godt tilbehør. Det går mest i kjøttmiddager av mange slag hos Erklev.

ingress.JPG
– Da jeg var liten spiste jeg store mengder fiskepinner rett fra fryseboksen. Kanskje det er derfor jeg ikke er så veldig glad i fisk nå, ler Stig Erklev.

Gjøre det enkelt
Den unge butikksjefen på Teknikmagasinet i Sandens kjøpesenter medgir at menyene hans inneholder for lite fisk og grønnsaker. I likhet med mange jevnaldrende i bekjentskapskretsen løser han middagsutfordringen på enkleste vis med å slenge en ferdigpizza i ovnen eller varme opp en enkel nudelrett. Flere av dagens ferdigretter er ikke helt av veien, mener han – men ganske ofte lager han mat fra bunnen av. Dagens rett, fylt kyllingbryst med stekte båtpoteter og salat, er nok den retten fra repertoaret som har størst wow-effekt, ifølge ham selv.

– Den ser egentlig litt mer avansert ut enn det den er å lage, og det skader ikke. Da hender det at gjestene gir positive tilbakemeldinger, og det gjør jo alltid godt, sier Erklev.

Musikk er viktig
Til daglig selger han teknologi og tekniske duppeditter over disk, men hjemme har han det overraskende teknologifritt.

– Ja, jeg liker å ha det litt rent og ryddig rundt meg, men i kjelleren hvor jeg har lydstudioet mitt er det jo ganske flust med teknologi, da, sier han.

Hobbyen er musikk. Lyd. Gitar og bass. Og digitale musikkløsninger generert på datamaskinen. Han har vært med i band – undergrunnsband i metallsjangeren – vært på turne i Europa, spilt på små scener og opplevd at kostnadene overskred inntektene. Nå lager han musikken helt selv og legger den ut på i-tunes og Spotify. Men drømmen om å stå på en riktig stor scene, spille for et stort publikum har ikke helt sluppet taket.
– Ikke med tanke på å tjene penger, men det ville jo være det adrenalinrushet!

Middag hver dag
For noen måneder siden flyttet Stig Erklev inn i en nyinnkjøpt rekkehusleilighet. Her bor han alene sammen med en enorm cd-samling og et ganske avansert innspillingsstudio.

– Jeg liker å kjøpe musikk, ikke bare laste ned. Jeg har selvfølgelig tusenvis av låter i digital form også, men musikk jeg virkelig setter pris på liker jeg å ha litt mer håndfast, kommenterer han når jeg imponeres over hyllemeter på hyllemeter med cd’er.

Det å lage mat til bare en person er jo ikke alltid like morsomt, så derfor bruker Erklev en del ferdigretter. Men i den senere tid har han blitt enda flinkere til å lage mat fra bunnen av med bruk av skikkelige råvarer. Han lager et middagsmåltid til seg selv hver eneste dag, om ikke alltid like avansert som dagens rett. Kun en sjelden gang spiser han ute på restaurant. Da går det gjerne i en saftig burger – eller aller helst en solid pepperbiff.

– Det er noe av det beste jeg får, sier han, og legger til at det blir litt salatspising på jobben, med ferdigkjøpt salat fra butikken over gata.

 

Fylt kyllingfilet med stekte båtpoteter
2 personer

2 kyllingfileter
3 store poteter
½ boks Philadelphia-ost naturell
2 ss revet cheddar
1 fedd hakket hvitløk
1 jalapeños, finhakket
½ løk – finhakket
salt, pepper
finhakket dill
olje til steking
6 lange skiver bacon
Salat
dressing (f.eks. tsatsiki)

Vask og del potetene i båter. Pensle båtene med olje. Dryss over salt, pepper og dill og sett i forvarmet ovn på 200 grader i ca. 30 minutter – eller til potetene har fått farge.
Bland inn cheddar, hvitløk, jalapeños, løk, salt og pepper i kremosten.

Skjær en lomme i kyllingfiletene og fyll med kremostblandingen. Legg tre og tre baconskiver ved siden av hverandre og rull disse rundt de fylte kyllingfiletene.
Stek kyllingfiletene på middels varme under lokk i 12-15 minutter. Vend av og til så de blir stekt på begge sider.

Serveres med srirachasaus.

Fish and chips

Snadderfisk for fiskeskeptikere
Daglig håndterer Alexander Heath fisk og sjømat i jobben sin, men også privat har han sans for havets delikatesser.

4.JPG
– Fisk og sjømat har svært god kvalitet i Norge, og det finnes et utall av måter å tilberede godsakene på. Sjømat har et utrolig stort anvendelsespotensial, sier Alexander Heath – eller bare Alex.

Hjemme er det for det meste Alex som lager mat til familien – det vil si til seg selv, samboer og datter på fire. Selv om han er utdannet kokk og selvsagt foretrekker skikkelige råvarer og alt laget fra bunnen av, må også han ty til enkle ferdigkjøpte løsninger i en travel hverdag. Alex har jobbet en rekke steder, alt fra det rustikke pubkjøkken på legendariske Paddy’s Pub, men også på Food Asylum, Kick og Slakter Sørensen i Kristiansand. I klassen over dette nevner han Restaurant Ylajali og ikke minst Statholdergaarden i Oslo.

Kjøkkenhistorier
– I forbindelse med Nobelkonserten kom det en forespørsel til Statholdergaarden om lunsj til fem-seks gjester. Men bestillingen var noe usikker, så det var 50/50 om det ble noe av. Dette ble lagt fram for sjefen – som sa nei. Så der gikk vi glipp av Oprah Winfrey og Tom Cruise som gjester, de gikk til en konkurrent. Kjipt! ler Alex.

Kokker flytter gjerne på seg ganske ofte, og det er et altoppslukende og knallhardt yrke. Av familiemessige årsaker har Alex nå bosatt seg hjemme i Kristiansand. Først jobbet han hos Reinhartsen på fiskebrygga – før han tok over ferskvaredisken på nyopprettede Meny i Torvkvartalet.

– En annen historie fra Statholdergaarden var da vi hadde fått ny soussjef. En gjest hadde sendt maten tilbake til kjøkkenet. Det var jeg som var ansvarlig for gazpacho’en som ble satt fram. Gjesten klaget på at den var for salt. Det hadde han helt sikkert rett i, for den hadde blitt stående en tid og kondensere før den ble servert. Jeg hørte bare et brøl: «ALEX!!» og dermed smalt suppetallerkenen med alt innhold i veggen på min stasjon på kjøkkenet. Det var blodrødt over det hele, for å si det sånn. Den nye soussjefen hadde behov for å markere seg litt fra starten av, flirer Alex.

Britiske røtter
Nordmenn har etter hvert fått øynene opp for litt mer eksotiske måter å tilberede råvarer på, inspirert av andre lands matkulturer. Selv er Alex halvt britisk, hans far kommer fra Grimthorpe i Nord-England, og det er nettopp fra England at en av hans favoritt-hverdagsretter har sitt utgangspunkt.

– Når du bestiller fish and chips i England, eller andre steder for den saks skyld, får du et stykke uspesifisert fisk, en rimelig hvit fisk, som kolje, sei eller lyr. Og det er helt topp det, altså. Men brukes torsk, som regnes for litt finere og dyrere, heter retten cod and chips, sier han, Det er den varianten han presenterer her.

– Hvis jeg sier at vi skal ha fisk til middag får jeg ikke akkurat tommelen opp hjemme, men hvis jeg derimot sier at i dag står fish and chips på menyen, da er det smil og glede! Særlig denne cod and chips-varianten slår godt an blant unge og gamle som i utgangspunktet ikke er overvettes begeistret for fisk og sjømat, sier Alexander Heath – eller bare Alex.

Cod & chips
2 personer

2 stk torskefilet a 200 g, om lag 2 cm tykke
4 store kokefaste poteter, skrelt og skåret i staver
200 g hvetemel
200 g rismel (pluss litt til å vende fiskestykkene i)
1 ss honning
1 ts bakepulver
salt
revet sitronskall (av 1 sitron)
litt vodka (2 shot)
3 dl øl
2 dl vann
brun eddik
Frityrolje

syltet agurk, sitron, persille og/eller annen garnityr

La torskestykkene få et dryss salt og revet sitronskall, la stå i ca 15 minutter. Skyll av og tørk. Kok potetstavene møre (3-4 minutter), la renne av og tørk med papir. Lag frityr-røre ved å blande hvetemel, rismel, honning, bakepulver, vodka, øl og vann. Varm opp frityroljen. Dypp torskestykkene først i litt rismel, deretter i frityrrøra og stek til de får fin, brun stekeskorpe. Frityrstek potetene. Server.

Alex bruker ofte syltet agurk, litt sitron, persille og et stenk av brun eddik som garnityr.

Empanadas

Antonio Lopez er glad i å lage mat og han synes det er viktig å teste ut viner til de forskjellige matrettene. Dermed blir han sikrere i sine anbefalinger til kundene.

ingress.JPG
– Vi har cirka 3500 ulike varer i butikken. Det krever jo litt å holde oversikten og være oppdatert, men det er utrolig høyt nivå blant kollegene mine på Vinmonopolet i Lillemarkens i Kristiansand.

Lopez er utdannet grafisk designer og jobbet som det i fire år i Kristiansand. Etter nedskjæringer i bransjen ble det jobb på Vinmonopolet. Her har han vært ekspeditør i 14 år.

Han kom til Kristiansand som asylsøker fra Chile for 30 år siden. I utgangspunktet hadde han en idé om at han skulle bli her en kortere periode, et par år kanskje. Men så tok han altså utdanning, så fikk han jobb – det ene tok det andre, og så ble han værende.

– Jeg trives godt i Kristiansand, og jeg trives veldig godt på jobben – ja, jeg koser meg på jobben altså, sier han.

Temaet vin og mat er det han brenner for. Kunnskapene om dette har han fra intern opplæring på Vinmonopolet. Mange sørlendinger har fått råd og hjelp fra Antonio Lopez når det gjelder vinvalg til forskjellige matretter, enten det er kjøtt, grønnsaker, fisk eller fugl som står på menyen. Han er en etterspurt rådgiver for kundene i Lillemarkens, «og så er han alltid så blid og hyggelig!» sier folk.

– Men jeg lærer jo mye av kundene også. Folk er flinke til å gi tilbakemeldinger, både positive og negative. Det hender jo at noen synes min anbefaling ikke var så god – det er klart at sånt kan skje. Det er jo et element her som er litt vanskelig å ta rede på, nemlig det vi kan kalle smak og behag, altså det å gi uttrykk for hvilke smaker kunden liker og er ute etter. Å beskrive smak er ikke alltid så lett, sier Antonio Lopez, som påstår han enkelt kan se på kundens ansikt om hans forrige anbefaling traff blink eller ikke!

Sesongens råvarer
Lopez liker å bruke sesongens råvarer når han lager mat.

– Matlaging blir både jobb, hobby og lidenskap. Jeg har ingen klare favoritt-retter, men liker mat fra hele verden. Den helnorske får-i-kål er absolutt en favoritt når det er sesong. Vilt til sine tider, skalldyr, grønnsaker – alt har sin sesong, slår han fast.
Alle vet at det er vanskelig å finne riktig vin til retter med fremtredende tomatsmak. Antonio Lopez er enig i at det er en utfordring. Retter av hvalkjøtt er også krevende. Men han mener å kunne anbefale vin til det meste, også til får-i-kål.

Det måtte bli empanadas
Empanadas lages på utallige måter, og er ikke spesifikt chilensk: den lages på de fleste kjøkken i hele Latin-Amerika. Det er en typisk rett hvor hele familien er med i produksjonen, for man lager som regel ganske mange når man først seter i gang.

– Tidligere, da vi chilenere møttes her på Sørlandet for å diskutere politikk eller for å feire noe, så lagde vi alltid empanadas til møtene. Det var disse vi samlet oss rundt, men det var ikke bare for å spise dem – nei, vi kastet også empanadas på bilder av diktatoren Pinochet, det var empanadas over alt, ler Antonio Lopez.

Så derfor er det selvfølgelig empanadas Antonio Lopez presenterer for oss. Han svinger opp med 12 flotte «pakker» av denne velsmakende retten.

Han setter fram tallerken og glass. Finner en vin i skapet. Når man skal velge vin til en bestemt matrett er det viktig å analysere hva retten består av, hvilke elementer man må ta i betraktning. Er det salt, søtt, inneholder retten mye fett, pepper … og så videre.

– Det er ingen fasit heller, det er viktig å være litt klar på egne preferanser, hva man liker, rett og slett, avslutter Antonio Lopez med sitt velkjente og tilsynelatende evige smil.

Empanadas, 12 stk – til 4 personer

Fyllet
500 gram storfekjøtt, hakket eller kjøttdeig
6 løk, hakket
salt, pepper
1 kopp oliven
1 kopp rosiner
4 hardkokte egg
egg til pensling

Deigen
1 kg hvetemel
200 g margarin
ca 140 g lunket vann
1 ts salt

Smelt margarin i en kjele. Tilsett mel og salt og arbeid alt godt sammen. Tilsett mer mel om nødvendig; deigen skal være myk.

Stek kjøtt og løk til kjøttet er brunet og løken er blank. Tilsett salt og pepper. Del eggene i fire: ¼ egg til hver empanada.

Kjevle deigen ut til den er 3-5 mm tykk. Bruk en tallerken som mal og skjær ut 12 runde emner, ca 20 cm. På hver legges på et par spiseskjeer av fyllet, et par-tre oliven, noen rosiner og ¼ egg.

Pensle litt vann på kanten av hvert emne, brett over og klem, eller «lim» sammen kantene. Pass på at alle er godt brettet. Til slutt pensler du over med egg for å gi en fin glans og gjøre dem litt crispy.

Stek i forvarmet ovn på 200 grader i 20-25 minutter. La hvile litt før de spises – de er veldig varme!

Enkel laksemiddag

Sunn og enkel middag med laks
– Mat skal smake godt og gjøre godt – som i dag, med fullkornpasta, laks og grønn salat. Jeg er opptatt av sunnhet, men ikke fanatisk.

ingress
Tanja Madsen ble tidlig vant til eksotisk mat og krydderier, for begge foreldrene var sjøfolk som tok med seg spennende impulser fra den store verden. Selv har hun også reist mye både i Norge og utenlands. Hun nevner blant annet Spania, USA, Mexico og Østerrike.

Hestejente
Det var mens hun drev med hester på Hamar at hun ble satt i forbindelse med en greve som drev et araber-stutteri. Kort tid etter var Tanja Madsen stallmester på ekteparets slott i Østerrike.

– Jeg har det med å gripe sjansene som byr seg. Men med hushjelp fra Slovenia og vaktmester fra Polen, ingen av dem snakket engelsk, ble det litt lite sosialt, kan man si.
I Spania hjalp hun til med å temme hester som knapt hadde sett folk før.

– Jeg ble sett på som rar i det miljøet siden jeg mente at man kom lenger ved å bruke hodet enn pisken. Jeg foretrekker tillit framfor tvang. Å straffe den som ikke forstår er det mest idiotiske man kan gjøre. Verken folk eller dyr tenker logisk når stressnivået er for høyt. Slike metoder virker ikke – de ønsker lojalitet men tvinger bare fram en atferd. Merker du at jeg brenner for temaet? ler Tanja Madsen.

Frivillig arbeid
I USA og Mexico jobbet hun med ungdom, veldedighetsarbeid og ble kurset i organisasjon og ledelse.

– De lokket med fast engasjement og 360 soldager i året, men man kan ikke leve av frivillig arbeid hvis man ikke er en rev på crowdfunding – og det var jeg ikke! Men angående mat må jeg si at ingenting slår ekte mexicanske tacos.

Drev restaurant i Kragerø
Tanja Madsen planla å dra til Bergen for å studere Midtøsten-kunnskap, men endte opp som daglig leder av en restaurant i Kragerø. Eierne var på jakt etter en ny driver. De spurte henne – og Madsen tok utfordringen på strak arm.

– I ett år gjorde jeg i grunnen alt på restauranten utenom tunge vaktmesteroppgaver. Det var et lærerikt år og det å få folk til å trives og gi dem en god matopplevelse, det likte jeg, sier hun.

Finner ut av det
Tanja Madsen har alltid grønnsaker, salater og krydder i huset. Da kan hun komponere et måltid når som helst. Og maken til hennes velfylte og mangfoldig krydderhylle og -skuff skal man lete lenge etter!

– Det er ingen grunn til å være redd for å lage nye matretter. Selv om noen av ingrediensene virker litt fremmede så finner man jo alltid ut av det, slår hun fast.
Selv lager hun alltid mat fra bunnen av, og det går mye i grønnsaker. I den senere tid har hun blitt mer og mer oppmerksom på de etiske sidene ved kjøttproduksjon. Hun er opptatt av dyrevelferd.

– Maten smaker best når man spiser den med god samvittighet – og det gjelder for lørdagsgodtet også, sier Tanja Madsen.

Tanjas laksemiddag
1 person

Et stykke laks (ca. 150 g)
100 g fullkorn pastaskruer (fusili)
et par vårløk
en god klype ruccola
en god klype spinat
et par spiseskjeer hakkede soltørkede tomater
saften av en båt sitron
et dryss av gresskarkjerner
et dryss av ristede sesamfrø
litt sort pepper
en klype havsalt (men saltet står Tanja Madsen over)

Sett laksestykket i forvarmet ovn på 180 grader i 17-18 minutter
Kok opp pasta i henhold til pakningsveiledningen
Hakk vårløk, ruccola og spinat. Legg den kokte pastaen i bunnen av tallerkenen, dekk over med salatblandingen, legg fiskestykket på toppen, legg på tomatene, dryss over gresskarkjerner og sesamfrø og litt pepper, klem saften av en sitronbåt over det hele.