Ossobuco

Langtidskokt kalveskank

Endelig kunne jeg oppfylle drømmen om å sitte under et sitrontre og skrive erotiske noveller!

Tove Killi har en forkjærlighet for Middelhavsmat

Tove Killi Skattkjær jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo Universitetssykehus og senere A-HUS og ble AFP-pensjonist tidligere i år. Da det i 2010 dukket opp en mulighet til å kjøpe en leilighet i gamlebyen i Terracina, 10 mil syd for Roma, nølte hun og mannen Anders ikke et øyeblikk.

De kjøpte leilighet i et historisk og arkitektonisk interessant hus bygget i 1913 i art deco-stil. Leiligheten har spor og reminisenser fra en forsvarskorridor i bymuren som skriver seg fra det 12. århundre.

Siden har det blitt mange turer til denne sjarmerende kystbyen. Som AFP-pensjonist blir det nå tid til enda lengre og hyppigere opphold i Terracina. Tove har alltid hatt en forkjærlighet for det sydlige Europa.

– Jeg elsker å lage mat fra bunnen av og jeg er særlig glad i fransk og italiensk matlaging. Den franske måten er kanskje litt mer komplisert enn hva som er tilfellet i Italia. Her handler det om å sette sammen gode, ferske råvarer på en enkel måte, tilberede enkelt – og så oppnår man et velsmakende måltid.

Hun slår fast at utvalget av ferske råvarer er atskillige hakk større og bedre i Italia enn hjemme i Norge, noe som gir henne rik anledning til å kose seg over grytene i den historiske, hyggelig innredede leiligheten i Terracina.

– Men jeg må jo innrømme at vi ikke så rent sjelden går ut og spiser på gode restauranter og trattoriaer som det finnes uendelig mange av her i byen, sier Tove.

I kveld serverer hun først ovnsbakte asparges med parmesan og en italiensk klassiker, ossobuco con gremolata, som hovedrett.

– Joda, jeg er storforbruker av kokebøker. Både her i Italia, hjemme i Oslo og på sommerstedet på Vestlandet er utvalget av matlitteratur temmelig stort. Når jeg ikke går til sengs med Anders, går jeg til sengs med en kokebok! ler hun.

Hun serverer aspargesene. Dette er et godt eksempel på den italienske måten å lage mat på: sett sammen noen enkle ingredienser som passer godt til hverandre – og server. Aspargesene er crispy og gode, den smeltede parmesanen setter en ekstra spiss på forretten, for ikke å glemme den rause skvetten med god olivenolje som binder det hele sammen. Så kommer hovedretten.

– Ossobuco er en fin rett å servere når du skal ha gjester: du kan gjøre alt ferdig god tid i forveien, og så kan du bruke tiden fram til gjestene kommer til noe morsomt, som for eksempel drikke litt god vin. Området her har faktisk veldig mange gode viner, selv om Lazio ikke er så berømt for dette som Toscana, Piemonte og andre vinområder.

Hun setter frem stekebrettet med kalveskank-skivene på. De har stått og godgjort seg i ovnen sammen med grønnsaker, vin og buljong i drøye to timer.

– Det er jo virkelig slow Food dette her, sier vertinnen.

Gjestene forsyner seg. De første minuttene er det ganske stille i rommet mens maten nytes. Her er det dyp konsentrasjon over smaksopplevelsene. Kjøttet er mørt og saftig, smakene er vel integrerte og går opp i en høyere enhet. Så kommer anerkjennelsene, det skjenkes mer vin, og praten er i gang igjen.

Men hvordan går det med de erotiske novellene?

Hun smiler, sier ingenting i et halvt minutt.

–  Vel, jeg får jo tid til det nå som jeg har pensjonert meg, kommer det til slutt, i det hun setter frem ferske aprikoser og jordbær som skal avslutte måltidet.

20180515_221127

Ossobuco
(6 personer)

8 tynne skiver kalveskank
Salt og pepper
Hvetemel
Smør og olivenolje
1 finhakket stor rød paprika
3 stilker stangselleri i biter
2-3 finhakkede hvitløksfedd
6-8 små tomater i biter
3 dl hvitvin
3 dl kjøttkraft (buljongterning)
Saften av ½ sitron

Dryss litt salt og pepper på kalveskank-skivene. Vend kjøttet i mel og brun det lett i stekepanne i smør og olje. Stek de hakkede grønnsakene lett myke, fordel dem utover et stekebrett og legg kjøttet over. Tilsett vin, kjøttkraft og sitronsaft og sett i forvarmet ovn på 170 grader i 2-2 ½ time. Øs væsken over kjøttet et par-tre ganger underveis.

Serveres med gremolata og foccacia.

Gremolata
Bland revet sitronskall av 1-2 sitroner (kun det gule) 2 finhakkede hvitløksfedd og en raus bunt bladpersille, finhakket

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s