Et hjemmelaget italiensk måltid

– Blandingsforholdet? Simona Bizzarri ser rart på meg. Så ler hun.
– Nok av alt til det blir riktig, slår hun fast.

Det kjennetegner tradisjonell matlaging, også i Italia, at man nærmest har vokst opp med måten å lage de ulike rettene på. Øyemål, håndlag og lang erfaring er det som skal til – ikke først og fremst vekt og litermål.

– Jeg vet jo når pastadeigen har riktig konsistens. Er den for tørr trengs mer væske, altså egg, og blir den for bløt må jeg legge til et dryss mel. Det er også viktig å la deigen hvile og tørke litt, men ikke for mye!

Igjen peker hun på dette med å ha erfaring.

Simona Bizzarri eier, sammen med søstrene sine, det eksklusive parfymeriet på hjørnet av Viale della Vittoria og Via Roma i Terracina. I butikken selger hun ikke bare dufter, kremer og oljer, men også skjerf, sjal, vesker, smykker og annet som hører med når italienske kvinner skal fremstå lekre og elegante. Elegant er hun selv også og hennes stilsikre smak preger leiligheten hun bor i. Den er romslig og luftig med utsøkte innredningsdetaljer.

– Det har tatt meg noen år å få det slik. Jeg har tatt bort vegger og åpnet opp for lys. Jeg har hatt en helhetlig plan, men har brukt lang tid på å gjennomføre alt. Nå er det imidlertid blitt slik jeg ønsker å ha det, sier hun – og setter fram noen vakre tallerkener, håndlaget på et keramikkverksted i Positano.

Kveldens måltid hos Simona Bizzarri består av mange ulike smaksopplevelser og er så raust porsjonert at det føles litt flaut å bli sittende og nærmest pirke i maten. Fersk mozarella, fersk ricotta, flere smaksvarianter av frittata (italiensk omelett), bruschetta, oliven …

Og altså pasta. Hjemmelaget.

– Neida, jeg har ikke pastamaskin, sier hun, og forklarer hvordan hun har laget disse brede pastabåndene – ja, de kan vel kalles tagliatelle hvis man førts skal gi de et navn, sier hun – men noe eksakt oppskrift kan hun ikke gi oss.
Hun bare vet hvordan konsistensen på deigen skal være for å kunne kjevles ut, rulles sammen og kuttes med en skarp kniv for deretter å rettes ut og tas fra hverandre – uten at de brekker eller blir sammenklistrede, kokes 2-3 minutter i lettsaltet vann og sauteres sammen med grønnsaker i pannen til slutt. Arvet kunnskap, erfaring overført fra mor til datter gjennom generasjoner.

Men omtrent sånn, altså:
Når man lager pasta kan man grovt sett regne 1 egg til 100g fint hvetemel = nok til en person. Så skal det også oppi ørlite grann salt. Blandes godt og eltes, eltes og eltes. Tradisjonen tro elter Simona for hånd. Når deigen har riktig konsistens kjevles den ut til et tynt flak. Så skal den hvile og tørke litt, rulles uten å klebe og kuttes i ønsket bredde. Sausen, eller tilbehøret, lager hun slik:

Del en aubergine på langs og skjær rutemønster i skallet. Legg i stekepanne sammen med god olje og la surre på veldig svak varme. Kutt opp små, søte tomater og ha i pannen, sammen med et fedd hvitløk med skall på. Hvitløken lar hun bare ligge slik og smaksette sausen, hun tar den bort etterpå. Ha oppi en neve kapers og tilsvarende med gode oliven. Ha på salt og pepper. La alt syde til det er mørt. Mos det lett sammen under stekingen. Kok pastaen i 2-3 minutter i lettsaltet vann. Tøm pastaen over i pannen, la gjerne følge med litt kokevann. Tilsett mer kokevann om nødvendig. Sauter og bland godt med to store gafler. Server.

Jo, det høres enkelt ut, men det er vanskeligere enn du tror å få det til på en elegant måte, slik som Simona Bizzarri gjør det. Hun har håndlaget.

Måltidet varte lenge, praten gikk lett, det var fortsatt rause mengder igjen når natta begynte å sige på. Det var en ære å få være hennes gjest.

Om vi hadde vin til måltidet? Naturalmente!