Komper på sørlandsk

Hjem til komper

Her snakker vi virkelig om håndlaget mat. Og godt håndlag.

Siri Sannæss, Petter Plassbak, Randi Haukom, Bjørn Rune Larsen, Jorunn Sannæss.JPG

– Det fungerer bare med potet som har jentenavn. Jeg foretrekker den norske Beate, sier Jorunn Sannæss.

– Det er derfor kompene aldri blir helt riktig som de skal når vi lager dem i Singapore, selv om vi bruker den samme oppskriften som henne, kommenterer storesøster Siri.

Kristiansanderne Siri Sannæss og ektemannen Petter Plassbak har nettopp ankommet Jorunns leilighet på Lund fra sin midlertidige base i Singapore. De kommer hjem til jul, slik de har gjort i ni år.

– Vi kommer ikke bare hjem til jul, vi kommer hjem til komper! fastslår Siri.

Den felles venninnen Randi Haukom er også fast gjest på den årlige kompefesten.

Jorunns kompefest i jula er en tradisjon. I tillegg til oppskriften har hun også arvet den gamle kompegryta etter mor. Den skal stå på bordet, uansett hvor hverdagslig og grå den er. Komper skal serveres rett fra gryta, sånn har det alltid vært. Så får hun heller pynte til festen med lys og servietter. Man tuller ikke med gamle tradisjoner!

Det er håndarbeid og håndlag som gjelder når man lager komper. Først skal potetene skrelles, deretter rives og presses i et klede for å få ut væske. Så skal de ulike meltypene og en liten skvett melk blandes inn, og deretter skal kompene formes og fylles med kjøtt før de til slutt får halvannen time i småkokende, lettsaltet vann. Jorunn har et stor plastkar til deigen, og hun knar blandingen til muntre tilrop fra gjestene.

Kompe, også kalt komle, kumle, klubb, raspeball, potetball, raspekake – det finnes sikkert enda flere navn på dette kjære barnet – finner du mange steder i landet. Men på Sørlandet heter det kompe, og den skal ha en kjerne av kjøtt.

– Hvis jeg mot formodning har for lite kjøtt må jeg jo likevel lage komper av det jeg har igjen av potetmassen. Da passer jeg på å forme de kjøttfrie kompene litt annerledes, litt mer avlange, sånn at man vet hva man får og ikke blir skuffet over manglende kjøtt, forteller Jorunn.

Ellers er det gjerne tilbehøret som er forskjellig fra sted til sted. Mange nordlendinger bruker for eksempel sirup. Tyttebærsyltetøy er heller ikke uvanlig. Sukker eller brun ost brukes også.

– Far brukte av alle ting løksaus, husker du det, flirer Siri – og Jorunn drar på smilebåndet hun også.

Men hos Jorunn Sannæss er det først og fremst meierismør som er tingen. Ikke smeltet smør – det skal smelte under kompebitene når du har delt den opp.

– Det er da det gjerne kan komme en telefon eller en annen forstyrrelse, for det er jo noen uutholdelige sekunder før smøret har smeltet og du kan begynne å spise, sier Siri Sannæss – og akkurat så lang tid som det tok å forklare dette tok det før smøret var smeltet såpass at festmåltidet kunne begynne.
Mors komper
(cirka 14 komper)

3 kg skrelte poteter – helst Beate
3 ss havregryn
3 ss melk
1 ss salt
100 g byggmel
200 g hvetemel

Til fyll:
ca 500 g trimmings

Mal potetene i foodprosessor. Legg potetmassen i et grovt klede og klem ut mesteparten av væsken. Bland potetmassen med gryn, salt, melk og mel til en klissen masse. Form kompene rundt en raus klype grovt hakket trimmingskjøtt. Kok opp lettsaltet vann (1-2 ss salt) i en vid kjele og legg kompene oppi vannet. La småkoke i 1,5 time.

 

Wonton

Asiatisk kokekunst i helnorske omgivelser.

– Det blir en fireretters meny i kveld, bekjentgjør Hoa til de forventningsfulle matkursdeltakernes henrykte bifall.

Hoa Vu 4.JPG

I et modernisert rom i et gammelt fjøs ved enden av en landevei i Søgne har Hoa Vu rigget til et undervisningslokale. Stoler er satt i en halvsirkel foran kjøkkenavdelingen, ingrediensene til første kurskveld er lagt opp på bordet.

Hoa driver Vung Tau – en av de store asiatiske matbutikkene i Kristiansand. Mange av kundene etterlyser kunnskap om bruksområder for de litt fremmedartede matvarene som ser så spennende ut, forteller hun. Nå etterkommer hun ønskene og tilbyr asiatisk matkurs i helnorske bondeomgivelser. Hun har lagt opp et omfattende kursprogram over tre kvelder.

 

– Så kan folk delta alle kveldene, eller velge bare en av dem. Det var enda flere som ville være med, men det er det ikke plass til. Derfor blir det helt sikkert nye kurs senere, sier Hoa.

Jon Hansson er den ene av bare to menn blant de 14 kursdeltakerne. Han er litt over gjennomsnittet interessert i asiatisk matlaging. For 10 år siden studerte han et semester i Korea. Dette oppholdet har påvirket menyvalgene hans senere.

– Jeg har også feriert en del i Japan, sier Hansson, og forteller at han lager mye mat hjemme, til seg selv og datteren.Jon Hansson ble hekta på asiatisk mat i Korea.JPG

– Her på kurset vil jeg hente inspirasjon til å utvide menyen på hjemmebane, sier han.

Hoa forteller at selv om Kristiansand lenge har hatt butikker med asiatiske matvarer er det fremdeles mange som ikke er så godt kjent med alle varene som tilbys.

Det er ikke vanlig i Vietnam, eller blant vietnamesere i Kristiansand, å servere fireretters meny til hverdag. Ofte går det i bare en rett, som vårrull eller en suppe. Men når man får gjester er det ikke sjeldent at både tre og fire ulike retter kommer på bordet – og på et matkurs skal man jo helst lære mye, tenker hun.
Derfor vil kursdeltakerne få en innføring i hvordan man lager vårruller, Wonton-suppe, Panang gai og stekte nudler den første kurskvelden.

Hoa er effektiv og rask når hun setter i gang og demonstrerer, men medgir med et smil og et hint til vår kjære TV-kokk Ingrid Espelid Hovig, at hun har «juksa litt». Hun har gjort noen av forberedelsene på forhånd.

– Jeg er bare generelt opptatt av mat og ulike retninger innen kokekunsten. Her håper jeg å få noen gode tips, noen gode oppskrifter og inspirasjon. Asiatisk mat er veldig smakfull, sier Anne Grethe Drehn.

Anne Grethe Drehn vil gjerne utvide menyen med smakfulle asiatiske retter.JPG

Hun er en av de 14 kursdeltakerne denne kvelden, og hun følger nøye med når Hoa demonstrerer hvordan grønnsakene skal gis en kjapp varmebehandling. Drehn forteller at hun koser seg på kjøkkenet når hun skal lage festmat, helst til mange. Hverdagsmaten er ikke fullt så spennende å lage til.

– Visste dere at mange av de bitreste grønnsakene er de sunneste? Hoa Vu ser spørrende ut over forsamlingen og forteller at senneps-blader er flotte greier, for ikke å snakke om bitter melon!

Så går hun i gang med å forklare fremgangsmåte og ingredienser til Wonton-suppe – og temmelig raskt smyger de lifligste dufter seg rundt veggene i det gamle fjøset.

Wonton
4-6 personer

1 kg grillben (svin) eller 1 høne
600 g kjøttdeig av svin
200 g scampi, renset og skrelt
1 stk ca 200 g radish, skrelt og skivet (radish kinesisk hvit)
1 pk wonton pastry
1 løk
50 g koriander
50 g vårløk
1 ts salt
1 ts pepper
2 ss svine- eller kyllingbuljong
1 ss sessamolje
2 ss østerssaus
1 ss sukker
Suppe/kraft
Vask svinekjøttet og legg i gryte med ca 2 l vann. La koke opp, og la småkoke i ca. 30 minutter.
Tilsett skrelt radish kuttet i skiver. La dette koke sammen i ca 20minutter.
Tilsett salt, sukker og 1ss svinebuljong.

Wonton
La wonton-deigen tine i 20- 30 minutter før du pakker den ut. Skrell og rens scampi, kutt i små biter. Bland scampi med svinekjøttdeig, tilsett østerssaus, 1ss svinebuljong, sesamolje, finhakket vårløk, og litt pepper med farsen.
Bland godt sammen, og pakk inn i wonton deig.
Kok ferdigpakket wonton i vann i ca 10minutter
Legg wontonpakkene i suppeskåler, og hell varm suppe / kraft over.
Toppes med finhakket vårløk, koriander eventuelt også litt salat, og pepper.

 

Carbonara – og en torskerett

Lille Italia på Tinnheia

Pastaen må fosskoke, ikke småputre, for å få riktig konsistens. Og kokevannet skal saltes i det du legger pastaen oppi, forklarer Marco Pompili.

ingress.JPG
På eget kjøkken er Marco definitivt på hjemmebane. Han har full kontroll og oversikt over hver eneste lille detalj når det gjelder redskaper og ingredienser. Raskt og effektivt henter han fram det han trenger fra skuffer og skap. Rutinert håndterer han kniven og skjærer rause skiver av egenimportert pancetta (urøkt bacon, konservert med pepper) fra Toscana. Så trengs det litt ekstra salting her, et par dråper vin der, det må røres litt i en kjele, pastaen må være akkurat passe kokt … alt går i en strøm av bevegelser. Marco er i flytsonen.

 

Tradisjon
For italienere flest er matlaging seriøse greier. Det er kultur. Og tradisjon. Tradisjon låter vakkert og romantisk, men fungerer også konserverende. Det er liksom bare én eneste måte å gjøre tingene på, nemlig akkurat slik mamma gjorde det. Og slik bestemor gjorde det før henne igjen.

Marco har et åpnere forhold til matlaging. Han ivaretar og viderefører tradisjonene fra sin familie, men går heller ikke av veien for å prøve ut noe nytt på kjøkkenet.
– Pappa kommer fra Toscana, mamma fra Sabina, og slekta før det levde i Marche – så jeg har impulser fra helt ulike tradisjoner allerede i utgangspunktet, sier han som en mulig forklaring på det.

Hver region har nemlig sine høyst særegne mattradisjoner, og de som bor der er hellig overbevist om at det eneste riktige kostholdet og den eneste riktige måten å tilberede maten på er akkurat sånn som de gjør det.

Kultur
Til daglig underviser Marco Pompili på Grim skole. Sammen med prosjektleder Gunnleik Vardvik er han engasjert i Grimkiosken-prosjektet. Av flere emner på timeplanen innen praktiske valgfag, står selvsagt matlaging høyt i kurs. De lager mat fra hele verden, og selvsagt fra Italia. Dette er noe også elevene vet å sette pris på, og i Marco har de fått en entusiastisk og dedikert lærer med de beste kunnskaper om emnet, eller faget.

– Å lage mat sammen med elevene blir i tillegg en måte å formidle kultur på, det liker jeg. Og det tror jeg elevene også liker, sier han.

Marco er begeistret for mye av den gode sjømaten vi har tilgang på her i Kristiansand. Fisk og skjell er av fantastisk kvalitet, og han benytter seg av disse råvarene så ofte han kan. Han har forresten en drøm – ikke helt ferdigutviklet drøm, riktignok, om å lage noe av den norskeste julematen han vet om: Lutefisk – på italiensk vis. Hen vil bruke de samme ingrediensene, det samme tilbehøret som er vanlig her, men ser for seg å tilberede alt på en annen måte. Vi blir enige om å se nærmere på dette prosjektet når det stunder mot jul.

Tradisjon og innovasjon
I kveld lager Marco en av de mest kjente og tradisjonelle pastarettene, spaghetti alla carbonara. Retten har sannsynligvis sitt navn etter mat som ble servert (carbon/)kullarbeidere. Det eksisterer flere historier om opprinnelsen til retten og navnet, og som vanlig eksisterer det en rekke ulike oppskrifter alt etter hvor i Italia man befinner seg. Marco lener seg på sin egen familietradisjon når han lager carbonaraen.
I tillegg lager han en tallerken hvor han gjør en liten vri – bokstavelig talt – med pastaen og ingrediensene, fagottino di carbonara. Den hjemmelagde pastadeigen kjevles ut til en tynn plate og smøres med vispet eggeplomme. En sprøytepose brukes til å legge en passe porsjon av carbonara/eggeblandingen med jevne mellomrom på deigen. Deretter brettes deigen over «kremtoppene» og klemmes fast. En rund utstikker brukes til å skjære løs hver innbakte carbonarablanding. Så vris og formes hver av disse til en skulpturell figur. Kokes varsomt i lettsaltet vann et par minutter og anrettes på tallerken. En vakker variant av carbonararetten!
Carbonara 2

Så serverer han Pesce al beccafico, egentlig en rett med utgangspunkt i kramsfugl, men ofte brukes denne oppskriften sammen med sardiner eller ansjos eller annen fet fisk i Italia. Marco bruker her strimler av torskefilet på laurbærblad med en blanding av hvitløk, kapers, ansjos, rosiner, persille, chili, brødrasp, rødvin, pepper oppå, bakt i ovn. Denne retten serveres med fennikelsalat og ovnsbakte cherrytomater.

Til slutt: dolce. Søtt. Dessert. Varme pannekaker med aprikossyltetøy.

IMG_2886

 

Spaghetti carbonara
(til 4 personer)
400 g spaghetti
3 egg
300 g revet pecorino romano ost
(eventuelt 300 g revet vellagret parmesan)
2 ts grov, sort pepper
3 ss olivenolje
4 skiver pancetta i strimler (julienne)
Bland egg, ost, pepper til en krem/saus
Stek pancettaen i olivenoljen
Kok spaghettien ½ minutt kortere enn anvist på pakken (al dente)
Bland spaghettien med pancettaen
Bland inn eggesausen, bland alt godt!
Server på et godt forvarmet fat.

Pesce al beccafico
(til 4 personer)
7-800 g torskefilet i strimler a 10 cm
2 ss rosiner
4 ss persille
1 fersk chili
1 ss kapers
4 fedd hvitløk
1 ss pinjekjerner
200 g sorte oliven
4 ansjosfileter
6 ss griljermel
1 glass søt hvitvin / dessertvin
4 ss olivenolje
salt, pepper
laurbærblader

Mariner fiskestykkene 2 timer i olje, sitronsaft, salt og pepper
Finhakk alle de andre ingrediensene til en grøt
Legg fiskestykkene på laurbærblader på stekebrettet (bruk bakepapir)
Dekk alle stykkene med krydderblandingen
Bak i ovn på 140 grader ca. 8-10 minutter (avhengig av tykkelsen på fisken)

Server med finstrimlet fenikkel tilsatt olje, sitronsaft og pepper – og ovnsstekte cherrytomater.

 

 

Ovnsstekte kyllingklubber

Skikkelig mat for travle mennesker

Travel hverdag er ingen unnskyldning for ikke å lage mat fra bunnen av, mener Johanne Marie Benitez Nilsen. I hverdagen er hun opptatt av at matlagingen skal være enkel og ikke ta for lang tid.

ingress.JPG

– Matvarer pleier jeg å handle litt etter innfallsmetoden. Jeg går rundt i butikken og handler med meg det jeg synes ser godt ut, ingredienser jeg liker og som jeg tenker kanskje passer sammen. Det er ikke ofte at jeg lager mat etter en bestemt oppskrift, sier Johanne Marie Benitez Nilsen.

Hun er kriminalitetsforebyggende koordinator- bare tittelen kan gi krøll på tunga – og småbarnsmor og hun tilhører helt opplagt gruppen supertravle yrkesaktive foreldre.

– Noen ganger mens jeg tilbereder middagen og ser meg om på kjøkkenet etter en bestemt ingrediens … hvis jeg har gått tom – ja, så må jeg improvisere. Og ofte er det sånn jeg oppdager at «oi – dette ble jo enda mye bedre!»

Johanne Marie Benitez Nilsen har travle dager på jobb i Kristiansand kommune. I det siste har hun vært mye på reisefot i forbindelse med det systematiske arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Når Nordisk ministerråd skal formulere et program for demokrati, inkludering og sikkerhet, er erfaringene fra Kristiansand interessante, og Benitez Nilsen blir innkalt som ekspert. Når nettverket Strong Cities møtes i USA for å drøfte og utarbeide strategier for arbeid mot voldelig ekstremisme er hun selvsagt til stede for å dele sine erfaringer.

– Det viser seg at vi har kommet ganske langt med denne innsatsen her i Kristiansand i forhold til mange andre steder. Ikke bare har vi kommet langt, men vi har visst tatt grep om denne problematikken på en måte som andre finner interessant og god, sier Benitez Nilsen beskjedent.

Det er tross alt hun som stått i spissen for mye av dette arbeidet, så denne sørlandske beskjedenheten burde det ikke være noen grunn til.

Hun har spanske foreldre, men hun er født i Norge.

– Pappa jobbet for et norsk rederi, og da han skulle jobbe fra land tenkte han og mamma at de skulle ta to år i Norge. Men så ble det barnefødsler, da … seks stykker på ni år, og da ble den planen endret, kan du si, sier Benitez Nilsen med en liten latter.

Hun kutter opp grønnsakene: potet i båter, litt gulrot, paprika, søtpotet, brokkoli og løk i biter og legger alt i langpanna. Underveis i matlagingen bistår hun med litt leksehjelp rundt kjøkkenbordet hvor de tre barna på henholdsvis seks, ni og tretten sitter med skolebøkene.

– Jeg har heldigvis blitt flink til å jobbe på ulike tider av døgnet. Ikke sjelden kan jeg gjøre unna noen saker fra fem til sju om morgenen, før ungene skal opp og i gang. Eller om kvelden, når det er stille i huset, sier hun.

Selv om både hun selv og mannen er i full jobb og vel så det, og barna deltar i en god del fritidsaktiviteter som krever oppfølging – fotball er et viktig stikkord her – så mener Johanne Marie Benitez Nilsen at dette ikke er noen unnskyldning for ikke å lage ordentlig mat. Hun insisterer på at det slett ikke trenger å ta lang tid å lage mat fra bunnen av.

– Som nå, nå tar jeg av de grønnsakene jeg har i kjøleskapet, det kunne ha vært flere typer, færre typer eller noe annet – og så er det bare å kutte og sette i ovnen, så gjør det seg selv – og imens kan jeg for eksempel godt støtte barna litt i lekselesingen.

Så rydder hun plass til kyllingklubbene i langpanna og setter den inn i den forvarmede stekeovnen. En halvtime i ovnen på 225 grader,og så er det selve smakstrikset, da:
Johanne Marie Benitez Nilsen forteller at hun lager en dressing, eller en marinade, som hun vender inn i maten når den er ferdig stekt.

– God olivenolje, litt friske urter – som timian og basilikum, hakket hvitløk og diverse sånne ferdige krydderblandinger – oops det er kanskje juks? – blande godt og vende inn i den ferdigstekte retten, det er det som gjør det lille ekstra, smiler hun.

 

Ovnsstekt kylling- og grønnsaksrett
4 personer

800 gram kyllingklubber
2 gulrøtter
6-8 poteter
1 paprika
1 løk
Noen stilker brokkoli
(bruk gjerne andre eller flere ingredienser: rotgrønnsaker, eller hva annet du måtte ha i grønnsaksskuffen)
Stekeolje

Til marinaden: olivenolje, tørkede kyrdder på boks (noen sorter du liker) ferske krydderurter og 2 fedd finhakket hvitløk.

Del potetene i båter, de øvrige grønnsakene i biter.
Legg grønnsakene i langpanne, sprinkle over litt stekeolje, for eksempel raps- eller solsikkeolje. Dryss over litt salt og pepper.
Rydd litt plass blant grønnsakene og legg kyllingklubbene i langpannen.

Stek i forvarmet ovn på 225 grader i ca 30 minutter.

Lag marinade: Finhakk hvitløk og urter og legg i en bolle. Tilsett god olivenolje og diverse krydderblanding som du liker. La stå mens kylling og grønnsakene steker ferdig i ovnen.

Etter en halv time tas langpannen ut av ovnen, marinaden vendes inn i grønnsak- og kyllingretten. Anrett på fat og server med et dryss friske urter.

 

Saltimbocca alla Romana

Når det gjelder kalv har norske kjøttdisker sørgelig dårlig utvalg. De gangene du kan være så heldig å finne noe som er merket kalv kan det vel diskuteres om det ikke heller burde hett ku. Man av og til vil du kunne finne et bra stykke flatbiff av kalv i en av de mer velutstyrte matbutikkene. Da kan du lage saltimbocca, som betyr hopp i munnen, og som finnes i flere varianter alt etter hvilken italiensk region du befinner deg i. Her følger den varianten du vil få servert om du befinner deg i Roma – eller egentlig i hele Lazio:

ingress.JPG

Saltimbocca alla Romana
til 4 personer

600 g kalvekjøtt, flatbiff
et par-tre ss mel
8 skiver italiensk spekeskinke
8 store blad frisk salvie
4 ss smør
2 dl hvitvin
grovmalt sort pepper

Skjær kjøttet i 8 tynne skiver – hver på ca. 1 cm og gi dem et forsiktig dask med bredsiden av en kniv, kjøttøks eller biffbanker. Vend kjøttskivene i mel.
Legg et salvieblad og en skinkeskive på hver av dem. Fest med tannstikker (men forsikre deg først at tannstikkene er uten mentolsmak!)

Stek 3-4 minutter på «undersiden» og bare 20-30 sekunder på den siden hvor skinkeskiven ligger. Dryss litt pepper over, ta det opp og hold det varmt under lokk.
Kok pannen ut i hvitvin. Rør resten av smøret inn i sausen. Legg saltimbocca’ene tilbake i pannen til de er varme.

Server med hvitvinsausen og godt brød. Punktum.

enkelt.JPG

Penne arrabiata

En av de største syndene du kan gjøre på det italienske kjøkkenet er å koke pastaen for lenge. Bruk gjerne tørket pasta, men slå av et minutt på koketiden, så blir resultatet så mye bedre!

ingressbilde

Denne retten er fra «min» region, Lazio. Oppskriften til Penne Arrabiata finnes i flere varianter, med og uten gulrot – for eksempel. Her får du en variant som brukes på Trattoria Buongustaio i Terracina.

Arrabiata betyr sint – og det er akkurat sånn passe sint denne retten skal være.

Først: sprøstek terninger av pancetta (eller bacon) – men mange av oppskriftene utelater pancetta/bacon – og det smaker likevel fortreffelig!
Grovhakk tomatene og ha i pannen, sammen med 2 fedd finhakket hvitløk og 2 finhakkede chlli.
Tilsett en liten kopp vann

La koke 30-40 minutter.

Kok pasta (ett minutt kortere enn anvist på pakken) og tøm den i panna sammen med sausen. Tilsett revet pecorino etter at panna er tatt av varmen.

Bland godt og server. Riv over litt parmesan og et dryss med persille. Litt basilikum går godt sammen med denne!

 

Dette trenger du:

400 g penne

200 g pancetta i terninger

salt

100 g revet pecorino

400 g solmodne tomater

2 fedd hvitløk

2 røde chili

God olivenolje.

Bladpersille

 

Dette er en veldig populær lunsjrett – enkel, rimelig, smakfull og mettende. Og billig.

5.JPG

Ossobuco

Langtidskokt kalveskank

Endelig kunne jeg oppfylle drømmen om å sitte under et sitrontre og skrive erotiske noveller!

Tove Killi har en forkjærlighet for Middelhavsmat

Tove Killi Skattkjær jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo Universitetssykehus og senere A-HUS og ble AFP-pensjonist tidligere i år. Da det i 2010 dukket opp en mulighet til å kjøpe en leilighet i gamlebyen i Terracina, 10 mil syd for Roma, nølte hun og mannen Anders ikke et øyeblikk.

De kjøpte leilighet i et historisk og arkitektonisk interessant hus bygget i 1913 i art deco-stil. Leiligheten har spor og reminisenser fra en forsvarskorridor i bymuren som skriver seg fra det 12. århundre.

Siden har det blitt mange turer til denne sjarmerende kystbyen. Som AFP-pensjonist blir det nå tid til enda lengre og hyppigere opphold i Terracina. Tove har alltid hatt en forkjærlighet for det sydlige Europa.

– Jeg elsker å lage mat fra bunnen av og jeg er særlig glad i fransk og italiensk matlaging. Den franske måten er kanskje litt mer komplisert enn hva som er tilfellet i Italia. Her handler det om å sette sammen gode, ferske råvarer på en enkel måte, tilberede enkelt – og så oppnår man et velsmakende måltid.

Hun slår fast at utvalget av ferske råvarer er atskillige hakk større og bedre i Italia enn hjemme i Norge, noe som gir henne rik anledning til å kose seg over grytene i den historiske, hyggelig innredede leiligheten i Terracina.

– Men jeg må jo innrømme at vi ikke så rent sjelden går ut og spiser på gode restauranter og trattoriaer som det finnes uendelig mange av her i byen, sier Tove.

I kveld serverer hun først ovnsbakte asparges med parmesan og en italiensk klassiker, ossobuco con gremolata, som hovedrett.

– Joda, jeg er storforbruker av kokebøker. Både her i Italia, hjemme i Oslo og på sommerstedet på Vestlandet er utvalget av matlitteratur temmelig stort. Når jeg ikke går til sengs med Anders, går jeg til sengs med en kokebok! ler hun.

Hun serverer aspargesene. Dette er et godt eksempel på den italienske måten å lage mat på: sett sammen noen enkle ingredienser som passer godt til hverandre – og server. Aspargesene er crispy og gode, den smeltede parmesanen setter en ekstra spiss på forretten, for ikke å glemme den rause skvetten med god olivenolje som binder det hele sammen. Så kommer hovedretten.

– Ossobuco er en fin rett å servere når du skal ha gjester: du kan gjøre alt ferdig god tid i forveien, og så kan du bruke tiden fram til gjestene kommer til noe morsomt, som for eksempel drikke litt god vin. Området her har faktisk veldig mange gode viner, selv om Lazio ikke er så berømt for dette som Toscana, Piemonte og andre vinområder.

Hun setter frem stekebrettet med kalveskank-skivene på. De har stått og godgjort seg i ovnen sammen med grønnsaker, vin og buljong i drøye to timer.

– Det er jo virkelig slow Food dette her, sier vertinnen.

Gjestene forsyner seg. De første minuttene er det ganske stille i rommet mens maten nytes. Her er det dyp konsentrasjon over smaksopplevelsene. Kjøttet er mørt og saftig, smakene er vel integrerte og går opp i en høyere enhet. Så kommer anerkjennelsene, det skjenkes mer vin, og praten er i gang igjen.

Men hvordan går det med de erotiske novellene?

Hun smiler, sier ingenting i et halvt minutt.

–  Vel, jeg får jo tid til det nå som jeg har pensjonert meg, kommer det til slutt, i det hun setter frem ferske aprikoser og jordbær som skal avslutte måltidet.

20180515_221127

Ossobuco
(6 personer)

8 tynne skiver kalveskank
Salt og pepper
Hvetemel
Smør og olivenolje
1 finhakket stor rød paprika
3 stilker stangselleri i biter
2-3 finhakkede hvitløksfedd
6-8 små tomater i biter
3 dl hvitvin
3 dl kjøttkraft (buljongterning)
Saften av ½ sitron

Dryss litt salt og pepper på kalveskank-skivene. Vend kjøttet i mel og brun det lett i stekepanne i smør og olje. Stek de hakkede grønnsakene lett myke, fordel dem utover et stekebrett og legg kjøttet over. Tilsett vin, kjøttkraft og sitronsaft og sett i forvarmet ovn på 170 grader i 2-2 ½ time. Øs væsken over kjøttet et par-tre ganger underveis.

Serveres med gremolata og foccacia.

Gremolata
Bland revet sitronskall av 1-2 sitroner (kun det gule) 2 finhakkede hvitløksfedd og en raus bunt bladpersille, finhakket

 

Lammerulade med mer

Et musikalsk balkanmåltid / Spiller på flere strenger /
Begge spilte førstefiolin i Kristiansand Symfoniorkester inntil for et par år siden. Men hjemme på kjøkkenet er det Günter Voss som spiller førstefiolin.

Günter Voss og Gun Skoglund Voss ønsker hjertlig velkommen.JPG

Kunstnerekteparet Günter Voss og Gun Skoglund Voss tar oss vennlig i mot. Av de to er ektemannen mest glad i å boltre seg på kjøkkenet, så hun lar ham gjøre det. Det handler ikke om at ikke hun kan lage mat. Gun står for bakst og desserter.

Günter Voss byr på sine egenproduserte lutenica, relish’er. Oppskriftene er balkankokkens vel bevarte hemmelighet. Noen små munnfuller, relish lagt på biter av tynt knekkebrød. Det er aubergine- og paprikarelish, auberginekaviar fra Balkan og Guns ramsløkrelish. Ypperlige appetittvekkere med spennende og distinkte smaker.

«Ta vare på tiden, den fyker forbi og kommer aldri tilbake» Disse visdomsordene står med sirlig håndskrift i mammas håndskrevne kokebok.

– Ja, den boka er temmelig ustrukturert, absolutt ikke sortert alfabetisk, med historier og oppskrifter om hverandre. Et klenodium. Jeg er glad for at det akkurat var jeg, blant oss tre søsken, som arvet den, sier Günter Voss fornøyd, og legger humrende til at den selvsagt er håpløs å finne fram i.

Til forrett serverer han en frisk og smaksrik salat – med en utsøkt olivenolje til å binde sammen alle ingrediensene.

Günter Voss har satt mat fra Balkan på menyen i dag. Han holder en liten miniforelesning om Balkan. Om skuddet i Sarajevo, om at Balkan – som en gang var hjertet i Europa – ble drevet ut av Europa og inn i Sovjetunionen og glemselen.

– Komponister, forfattere, musikk, teater, matkulturen – i det hele tatt: alt ble en del av Sovjet. Jeg er glad i musikken fra Balkan, og maten. Derfor vil jeg servere Balkanmat i dag, sier han og forteller:

Tre menn, Petar, Kalin og Bosnan var på vertshuset Dora Dukan i Skopje. De var matglade herrer, og smakte seg gjennom det meste på menyen. De ble særlig imponert over en av restaurantens relish’er. Vertinnen, Dora, en barmfager, ung enke med en raus utringning som åpenbarte en bemerkelsesverdig og flott rødfarge, var absolutt uvillig til å dele oppskriften med herrene, uansett hvor mye de forsøkte å lokke den ut av henne.

– Det kommer fra hjertet! sa hun bare.

Petar slo seg aldri til ro med dette svaret, og en dag spionerte han gjennom nøkkelhullet til kjøkkenet. Han så at Dora grillet paprika til relish – og tenkte at nå skulle han endelig få vite hemmeligheten hun skjulte. Da paprikaene var grillet fikk han svaret: Dora stappet de grillede paprikaene dypt ned i utringningen – og Petar nikket fornøyd. Ja, det var som Dora sa, det kommer fra hjertet! tenkte han fornøyd.

Günter elsker historier og anekdoter.
Han spiller fiolin fortsatt. Det kommer noen forespørsler nå og da, sier han. Gun har så godt som lagt fiolinen på hylla. Ensidige slitasjeskader på grunn av spillingen, samt ønsket om å vie mer tid til å male, til hagen (« å forme en hage er jo litt som å male et bilde») og interessen for etymologi (språk) er hennes begrunnelse for det valget.

– I blant tar jeg fram fiolinen og spiller litt. Da tenker jeg at det er herlig å spille! sier hun.
Günter Voss er proppfull av historier. Og han er en kreativ kunstnersjel. Tankene flyr og assosiasjonene kommer. Vinen han serverer til maten heter selvsagt Meinklang og er økologisk, fra Burgenland i Østerrike. I det hele tatt kopler Günter mat og musikk lekende lett, som om det handler om det samme.

– Ja, men på mange måter gjør det jo nettopp det. Gode opplevelser, musikk eller mat, må jo ha en sammenheng! Starter med en antipasta, eller en overture – og så må musikkstykket, eller måltidet henge sammen, og bindes sammen – med en god vin, det kan ikke nytte å bare stable opplevelsene oppå hverandre, det må være en organisk helhet, fastslår Günter Voss og legger opp hovedretten på tallerkenene.

Hovedretten er en lammerullade med spinat og tre typer ost. Den har han tilberedt underveis mens vi har pratet.

Günter Voss setter på et ferdig innspilt pianoakkompagnement, tar fram fiolinen, og spiller Czardas av Vittorio Monti. Vi glemmer helt å spise – dette er så Balkan og så virtuost fremført at vi øyeblikkelig foretar en mental geografisk forflytning og befinner oss … akkurat: i Balkan.

Men så nyter vi lammerulladen – og etterpå kommer Guns sitronfromasj med jordbær på bordet.

Og helt til slutt: espresso og en ørliten bulgarsk rakia avslutter et minneverdig måltid.

Lammerullade
4 personer
800 g benfri slagside av lam
3 sjalottløk
1 fedd hvitløk
350 g aromasopp
50 g babyspinat
60 g fetaost
80 g haloumiost
1 kule mozarellaost
2 ss lutenica (bulgarsk aiva – kjøpes i etnisk dagligvarebutikk)
finhakket urteblanding (middelhavsurter)
salt og pepper

Hakk løk og sopp og stek på svak varme. Riv ostene. Legg sopp, løk, knust hvitløk, ost på kjøttet, legg spinatbladene på toppen og tilsett lutenica, salt og pepper. Rull sammen og bind med hyssing. Brunstek rullen i smør i varm panne. Stek deretter i forvarmet ovn – 180 grader – i 20 minutter.

Skjær i skiver og server med pilaffris , gnocchi eller østerrikisk spätzle

Fylt kyllingfilet

Sprø utenpå, myk og saftig inni
Når Stig Erklev skal imponere gjestene lager han fylt kyllingbryst med godt tilbehør. Det går mest i kjøttmiddager av mange slag hos Erklev.

ingress.JPG
– Da jeg var liten spiste jeg store mengder fiskepinner rett fra fryseboksen. Kanskje det er derfor jeg ikke er så veldig glad i fisk nå, ler Stig Erklev.

Gjøre det enkelt
Den unge butikksjefen på Teknikmagasinet i Sandens kjøpesenter medgir at menyene hans inneholder for lite fisk og grønnsaker. I likhet med mange jevnaldrende i bekjentskapskretsen løser han middagsutfordringen på enkleste vis med å slenge en ferdigpizza i ovnen eller varme opp en enkel nudelrett. Flere av dagens ferdigretter er ikke helt av veien, mener han – men ganske ofte lager han mat fra bunnen av. Dagens rett, fylt kyllingbryst med stekte båtpoteter og salat, er nok den retten fra repertoaret som har størst wow-effekt, ifølge ham selv.

– Den ser egentlig litt mer avansert ut enn det den er å lage, og det skader ikke. Da hender det at gjestene gir positive tilbakemeldinger, og det gjør jo alltid godt, sier Erklev.

Musikk er viktig
Til daglig selger han teknologi og tekniske duppeditter over disk, men hjemme har han det overraskende teknologifritt.

– Ja, jeg liker å ha det litt rent og ryddig rundt meg, men i kjelleren hvor jeg har lydstudioet mitt er det jo ganske flust med teknologi, da, sier han.

Hobbyen er musikk. Lyd. Gitar og bass. Og digitale musikkløsninger generert på datamaskinen. Han har vært med i band – undergrunnsband i metallsjangeren – vært på turne i Europa, spilt på små scener og opplevd at kostnadene overskred inntektene. Nå lager han musikken helt selv og legger den ut på i-tunes og Spotify. Men drømmen om å stå på en riktig stor scene, spille for et stort publikum har ikke helt sluppet taket.
– Ikke med tanke på å tjene penger, men det ville jo være det adrenalinrushet!

Middag hver dag
For noen måneder siden flyttet Stig Erklev inn i en nyinnkjøpt rekkehusleilighet. Her bor han alene sammen med en enorm cd-samling og et ganske avansert innspillingsstudio.

– Jeg liker å kjøpe musikk, ikke bare laste ned. Jeg har selvfølgelig tusenvis av låter i digital form også, men musikk jeg virkelig setter pris på liker jeg å ha litt mer håndfast, kommenterer han når jeg imponeres over hyllemeter på hyllemeter med cd’er.

Det å lage mat til bare en person er jo ikke alltid like morsomt, så derfor bruker Erklev en del ferdigretter. Men i den senere tid har han blitt enda flinkere til å lage mat fra bunnen av med bruk av skikkelige råvarer. Han lager et middagsmåltid til seg selv hver eneste dag, om ikke alltid like avansert som dagens rett. Kun en sjelden gang spiser han ute på restaurant. Da går det gjerne i en saftig burger – eller aller helst en solid pepperbiff.

– Det er noe av det beste jeg får, sier han, og legger til at det blir litt salatspising på jobben, med ferdigkjøpt salat fra butikken over gata.

 

Fylt kyllingfilet med stekte båtpoteter
2 personer

2 kyllingfileter
3 store poteter
½ boks Philadelphia-ost naturell
2 ss revet cheddar
1 fedd hakket hvitløk
1 jalapeños, finhakket
½ løk – finhakket
salt, pepper
finhakket dill
olje til steking
6 lange skiver bacon
Salat
dressing (f.eks. tsatsiki)

Vask og del potetene i båter. Pensle båtene med olje. Dryss over salt, pepper og dill og sett i forvarmet ovn på 200 grader i ca. 30 minutter – eller til potetene har fått farge.
Bland inn cheddar, hvitløk, jalapeños, løk, salt og pepper i kremosten.

Skjær en lomme i kyllingfiletene og fyll med kremostblandingen. Legg tre og tre baconskiver ved siden av hverandre og rull disse rundt de fylte kyllingfiletene.
Stek kyllingfiletene på middels varme under lokk i 12-15 minutter. Vend av og til så de blir stekt på begge sider.

Serveres med srirachasaus.

Empanadas

Antonio Lopez er glad i å lage mat og han synes det er viktig å teste ut viner til de forskjellige matrettene. Dermed blir han sikrere i sine anbefalinger til kundene.

ingress.JPG
– Vi har cirka 3500 ulike varer i butikken. Det krever jo litt å holde oversikten og være oppdatert, men det er utrolig høyt nivå blant kollegene mine på Vinmonopolet i Lillemarkens i Kristiansand.

Lopez er utdannet grafisk designer og jobbet som det i fire år i Kristiansand. Etter nedskjæringer i bransjen ble det jobb på Vinmonopolet. Her har han vært ekspeditør i 14 år.

Han kom til Kristiansand som asylsøker fra Chile for 30 år siden. I utgangspunktet hadde han en idé om at han skulle bli her en kortere periode, et par år kanskje. Men så tok han altså utdanning, så fikk han jobb – det ene tok det andre, og så ble han værende.

– Jeg trives godt i Kristiansand, og jeg trives veldig godt på jobben – ja, jeg koser meg på jobben altså, sier han.

Temaet vin og mat er det han brenner for. Kunnskapene om dette har han fra intern opplæring på Vinmonopolet. Mange sørlendinger har fått råd og hjelp fra Antonio Lopez når det gjelder vinvalg til forskjellige matretter, enten det er kjøtt, grønnsaker, fisk eller fugl som står på menyen. Han er en etterspurt rådgiver for kundene i Lillemarkens, «og så er han alltid så blid og hyggelig!» sier folk.

– Men jeg lærer jo mye av kundene også. Folk er flinke til å gi tilbakemeldinger, både positive og negative. Det hender jo at noen synes min anbefaling ikke var så god – det er klart at sånt kan skje. Det er jo et element her som er litt vanskelig å ta rede på, nemlig det vi kan kalle smak og behag, altså det å gi uttrykk for hvilke smaker kunden liker og er ute etter. Å beskrive smak er ikke alltid så lett, sier Antonio Lopez, som påstår han enkelt kan se på kundens ansikt om hans forrige anbefaling traff blink eller ikke!

Sesongens råvarer
Lopez liker å bruke sesongens råvarer når han lager mat.

– Matlaging blir både jobb, hobby og lidenskap. Jeg har ingen klare favoritt-retter, men liker mat fra hele verden. Den helnorske får-i-kål er absolutt en favoritt når det er sesong. Vilt til sine tider, skalldyr, grønnsaker – alt har sin sesong, slår han fast.
Alle vet at det er vanskelig å finne riktig vin til retter med fremtredende tomatsmak. Antonio Lopez er enig i at det er en utfordring. Retter av hvalkjøtt er også krevende. Men han mener å kunne anbefale vin til det meste, også til får-i-kål.

Det måtte bli empanadas
Empanadas lages på utallige måter, og er ikke spesifikt chilensk: den lages på de fleste kjøkken i hele Latin-Amerika. Det er en typisk rett hvor hele familien er med i produksjonen, for man lager som regel ganske mange når man først seter i gang.

– Tidligere, da vi chilenere møttes her på Sørlandet for å diskutere politikk eller for å feire noe, så lagde vi alltid empanadas til møtene. Det var disse vi samlet oss rundt, men det var ikke bare for å spise dem – nei, vi kastet også empanadas på bilder av diktatoren Pinochet, det var empanadas over alt, ler Antonio Lopez.

Så derfor er det selvfølgelig empanadas Antonio Lopez presenterer for oss. Han svinger opp med 12 flotte «pakker» av denne velsmakende retten.

Han setter fram tallerken og glass. Finner en vin i skapet. Når man skal velge vin til en bestemt matrett er det viktig å analysere hva retten består av, hvilke elementer man må ta i betraktning. Er det salt, søtt, inneholder retten mye fett, pepper … og så videre.

– Det er ingen fasit heller, det er viktig å være litt klar på egne preferanser, hva man liker, rett og slett, avslutter Antonio Lopez med sitt velkjente og tilsynelatende evige smil.

Empanadas, 12 stk – til 4 personer

Fyllet
500 gram storfekjøtt, hakket eller kjøttdeig
6 løk, hakket
salt, pepper
1 kopp oliven
1 kopp rosiner
4 hardkokte egg
egg til pensling

Deigen
1 kg hvetemel
200 g margarin
ca 140 g lunket vann
1 ts salt

Smelt margarin i en kjele. Tilsett mel og salt og arbeid alt godt sammen. Tilsett mer mel om nødvendig; deigen skal være myk.

Stek kjøtt og løk til kjøttet er brunet og løken er blank. Tilsett salt og pepper. Del eggene i fire: ¼ egg til hver empanada.

Kjevle deigen ut til den er 3-5 mm tykk. Bruk en tallerken som mal og skjær ut 12 runde emner, ca 20 cm. På hver legges på et par spiseskjeer av fyllet, et par-tre oliven, noen rosiner og ¼ egg.

Pensle litt vann på kanten av hvert emne, brett over og klem, eller «lim» sammen kantene. Pass på at alle er godt brettet. Til slutt pensler du over med egg for å gi en fin glans og gjøre dem litt crispy.

Stek i forvarmet ovn på 200 grader i 20-25 minutter. La hvile litt før de spises – de er veldig varme!