Carbonara – og en torskerett

Lille Italia på Tinnheia

Pastaen må fosskoke, ikke småputre, for å få riktig konsistens. Og kokevannet skal saltes i det du legger pastaen oppi, forklarer Marco Pompili.

ingress.JPG
På eget kjøkken er Marco definitivt på hjemmebane. Han har full kontroll og oversikt over hver eneste lille detalj når det gjelder redskaper og ingredienser. Raskt og effektivt henter han fram det han trenger fra skuffer og skap. Rutinert håndterer han kniven og skjærer rause skiver av egenimportert pancetta (urøkt bacon, konservert med pepper) fra Toscana. Så trengs det litt ekstra salting her, et par dråper vin der, det må røres litt i en kjele, pastaen må være akkurat passe kokt … alt går i en strøm av bevegelser. Marco er i flytsonen.

 

Tradisjon
For italienere flest er matlaging seriøse greier. Det er kultur. Og tradisjon. Tradisjon låter vakkert og romantisk, men fungerer også konserverende. Det er liksom bare én eneste måte å gjøre tingene på, nemlig akkurat slik mamma gjorde det. Og slik bestemor gjorde det før henne igjen.

Marco har et åpnere forhold til matlaging. Han ivaretar og viderefører tradisjonene fra sin familie, men går heller ikke av veien for å prøve ut noe nytt på kjøkkenet.
– Pappa kommer fra Toscana, mamma fra Sabina, og slekta før det levde i Marche – så jeg har impulser fra helt ulike tradisjoner allerede i utgangspunktet, sier han som en mulig forklaring på det.

Hver region har nemlig sine høyst særegne mattradisjoner, og de som bor der er hellig overbevist om at det eneste riktige kostholdet og den eneste riktige måten å tilberede maten på er akkurat sånn som de gjør det.

Kultur
Til daglig underviser Marco Pompili på Grim skole. Sammen med prosjektleder Gunnleik Vardvik er han engasjert i Grimkiosken-prosjektet. Av flere emner på timeplanen innen praktiske valgfag, står selvsagt matlaging høyt i kurs. De lager mat fra hele verden, og selvsagt fra Italia. Dette er noe også elevene vet å sette pris på, og i Marco har de fått en entusiastisk og dedikert lærer med de beste kunnskaper om emnet, eller faget.

– Å lage mat sammen med elevene blir i tillegg en måte å formidle kultur på, det liker jeg. Og det tror jeg elevene også liker, sier han.

Marco er begeistret for mye av den gode sjømaten vi har tilgang på her i Kristiansand. Fisk og skjell er av fantastisk kvalitet, og han benytter seg av disse råvarene så ofte han kan. Han har forresten en drøm – ikke helt ferdigutviklet drøm, riktignok, om å lage noe av den norskeste julematen han vet om: Lutefisk – på italiensk vis. Hen vil bruke de samme ingrediensene, det samme tilbehøret som er vanlig her, men ser for seg å tilberede alt på en annen måte. Vi blir enige om å se nærmere på dette prosjektet når det stunder mot jul.

Tradisjon og innovasjon
I kveld lager Marco en av de mest kjente og tradisjonelle pastarettene, spaghetti alla carbonara. Retten har sannsynligvis sitt navn etter mat som ble servert (carbon/)kullarbeidere. Det eksisterer flere historier om opprinnelsen til retten og navnet, og som vanlig eksisterer det en rekke ulike oppskrifter alt etter hvor i Italia man befinner seg. Marco lener seg på sin egen familietradisjon når han lager carbonaraen.
I tillegg lager han en tallerken hvor han gjør en liten vri – bokstavelig talt – med pastaen og ingrediensene, fagottino di carbonara. Den hjemmelagde pastadeigen kjevles ut til en tynn plate og smøres med vispet eggeplomme. En sprøytepose brukes til å legge en passe porsjon av carbonara/eggeblandingen med jevne mellomrom på deigen. Deretter brettes deigen over «kremtoppene» og klemmes fast. En rund utstikker brukes til å skjære løs hver innbakte carbonarablanding. Så vris og formes hver av disse til en skulpturell figur. Kokes varsomt i lettsaltet vann et par minutter og anrettes på tallerken. En vakker variant av carbonararetten!
Carbonara 2

Så serverer han Pesce al beccafico, egentlig en rett med utgangspunkt i kramsfugl, men ofte brukes denne oppskriften sammen med sardiner eller ansjos eller annen fet fisk i Italia. Marco bruker her strimler av torskefilet på laurbærblad med en blanding av hvitløk, kapers, ansjos, rosiner, persille, chili, brødrasp, rødvin, pepper oppå, bakt i ovn. Denne retten serveres med fennikelsalat og ovnsbakte cherrytomater.

Til slutt: dolce. Søtt. Dessert. Varme pannekaker med aprikossyltetøy.

IMG_2886

 

Spaghetti carbonara
(til 4 personer)
400 g spaghetti
3 egg
300 g revet pecorino romano ost
(eventuelt 300 g revet vellagret parmesan)
2 ts grov, sort pepper
3 ss olivenolje
4 skiver pancetta i strimler (julienne)
Bland egg, ost, pepper til en krem/saus
Stek pancettaen i olivenoljen
Kok spaghettien ½ minutt kortere enn anvist på pakken (al dente)
Bland spaghettien med pancettaen
Bland inn eggesausen, bland alt godt!
Server på et godt forvarmet fat.

Pesce al beccafico
(til 4 personer)
7-800 g torskefilet i strimler a 10 cm
2 ss rosiner
4 ss persille
1 fersk chili
1 ss kapers
4 fedd hvitløk
1 ss pinjekjerner
200 g sorte oliven
4 ansjosfileter
6 ss griljermel
1 glass søt hvitvin / dessertvin
4 ss olivenolje
salt, pepper
laurbærblader

Mariner fiskestykkene 2 timer i olje, sitronsaft, salt og pepper
Finhakk alle de andre ingrediensene til en grøt
Legg fiskestykkene på laurbærblader på stekebrettet (bruk bakepapir)
Dekk alle stykkene med krydderblandingen
Bak i ovn på 140 grader ca. 8-10 minutter (avhengig av tykkelsen på fisken)

Server med finstrimlet fenikkel tilsatt olje, sitronsaft og pepper – og ovnsstekte cherrytomater.

 

 

Ovnsstekte kyllingklubber

Skikkelig mat for travle mennesker

Travel hverdag er ingen unnskyldning for ikke å lage mat fra bunnen av, mener Johanne Marie Benitez Nilsen. I hverdagen er hun opptatt av at matlagingen skal være enkel og ikke ta for lang tid.

ingress.JPG

– Matvarer pleier jeg å handle litt etter innfallsmetoden. Jeg går rundt i butikken og handler med meg det jeg synes ser godt ut, ingredienser jeg liker og som jeg tenker kanskje passer sammen. Det er ikke ofte at jeg lager mat etter en bestemt oppskrift, sier Johanne Marie Benitez Nilsen.

Hun er kriminalitetsforebyggende koordinator- bare tittelen kan gi krøll på tunga – og småbarnsmor og hun tilhører helt opplagt gruppen supertravle yrkesaktive foreldre.

– Noen ganger mens jeg tilbereder middagen og ser meg om på kjøkkenet etter en bestemt ingrediens … hvis jeg har gått tom – ja, så må jeg improvisere. Og ofte er det sånn jeg oppdager at «oi – dette ble jo enda mye bedre!»

Johanne Marie Benitez Nilsen har travle dager på jobb i Kristiansand kommune. I det siste har hun vært mye på reisefot i forbindelse med det systematiske arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Når Nordisk ministerråd skal formulere et program for demokrati, inkludering og sikkerhet, er erfaringene fra Kristiansand interessante, og Benitez Nilsen blir innkalt som ekspert. Når nettverket Strong Cities møtes i USA for å drøfte og utarbeide strategier for arbeid mot voldelig ekstremisme er hun selvsagt til stede for å dele sine erfaringer.

– Det viser seg at vi har kommet ganske langt med denne innsatsen her i Kristiansand i forhold til mange andre steder. Ikke bare har vi kommet langt, men vi har visst tatt grep om denne problematikken på en måte som andre finner interessant og god, sier Benitez Nilsen beskjedent.

Det er tross alt hun som stått i spissen for mye av dette arbeidet, så denne sørlandske beskjedenheten burde det ikke være noen grunn til.

Hun har spanske foreldre, men hun er født i Norge.

– Pappa jobbet for et norsk rederi, og da han skulle jobbe fra land tenkte han og mamma at de skulle ta to år i Norge. Men så ble det barnefødsler, da … seks stykker på ni år, og da ble den planen endret, kan du si, sier Benitez Nilsen med en liten latter.

Hun kutter opp grønnsakene: potet i båter, litt gulrot, paprika, søtpotet, brokkoli og løk i biter og legger alt i langpanna. Underveis i matlagingen bistår hun med litt leksehjelp rundt kjøkkenbordet hvor de tre barna på henholdsvis seks, ni og tretten sitter med skolebøkene.

– Jeg har heldigvis blitt flink til å jobbe på ulike tider av døgnet. Ikke sjelden kan jeg gjøre unna noen saker fra fem til sju om morgenen, før ungene skal opp og i gang. Eller om kvelden, når det er stille i huset, sier hun.

Selv om både hun selv og mannen er i full jobb og vel så det, og barna deltar i en god del fritidsaktiviteter som krever oppfølging – fotball er et viktig stikkord her – så mener Johanne Marie Benitez Nilsen at dette ikke er noen unnskyldning for ikke å lage ordentlig mat. Hun insisterer på at det slett ikke trenger å ta lang tid å lage mat fra bunnen av.

– Som nå, nå tar jeg av de grønnsakene jeg har i kjøleskapet, det kunne ha vært flere typer, færre typer eller noe annet – og så er det bare å kutte og sette i ovnen, så gjør det seg selv – og imens kan jeg for eksempel godt støtte barna litt i lekselesingen.

Så rydder hun plass til kyllingklubbene i langpanna og setter den inn i den forvarmede stekeovnen. En halvtime i ovnen på 225 grader,og så er det selve smakstrikset, da:
Johanne Marie Benitez Nilsen forteller at hun lager en dressing, eller en marinade, som hun vender inn i maten når den er ferdig stekt.

– God olivenolje, litt friske urter – som timian og basilikum, hakket hvitløk og diverse sånne ferdige krydderblandinger – oops det er kanskje juks? – blande godt og vende inn i den ferdigstekte retten, det er det som gjør det lille ekstra, smiler hun.

 

Ovnsstekt kylling- og grønnsaksrett
4 personer

800 gram kyllingklubber
2 gulrøtter
6-8 poteter
1 paprika
1 løk
Noen stilker brokkoli
(bruk gjerne andre eller flere ingredienser: rotgrønnsaker, eller hva annet du måtte ha i grønnsaksskuffen)
Stekeolje

Til marinaden: olivenolje, tørkede kyrdder på boks (noen sorter du liker) ferske krydderurter og 2 fedd finhakket hvitløk.

Del potetene i båter, de øvrige grønnsakene i biter.
Legg grønnsakene i langpanne, sprinkle over litt stekeolje, for eksempel raps- eller solsikkeolje. Dryss over litt salt og pepper.
Rydd litt plass blant grønnsakene og legg kyllingklubbene i langpannen.

Stek i forvarmet ovn på 225 grader i ca 30 minutter.

Lag marinade: Finhakk hvitløk og urter og legg i en bolle. Tilsett god olivenolje og diverse krydderblanding som du liker. La stå mens kylling og grønnsakene steker ferdig i ovnen.

Etter en halv time tas langpannen ut av ovnen, marinaden vendes inn i grønnsak- og kyllingretten. Anrett på fat og server med et dryss friske urter.

 

Saltimbocca alla Romana

Når det gjelder kalv har norske kjøttdisker sørgelig dårlig utvalg. De gangene du kan være så heldig å finne noe som er merket kalv kan det vel diskuteres om det ikke heller burde hett ku. Man av og til vil du kunne finne et bra stykke flatbiff av kalv i en av de mer velutstyrte matbutikkene. Da kan du lage saltimbocca, som betyr hopp i munnen, og som finnes i flere varianter alt etter hvilken italiensk region du befinner deg i. Her følger den varianten du vil få servert om du befinner deg i Roma – eller egentlig i hele Lazio:

ingress.JPG

Saltimbocca alla Romana
til 4 personer

600 g kalvekjøtt, flatbiff
et par-tre ss mel
8 skiver italiensk spekeskinke
8 store blad frisk salvie
4 ss smør
2 dl hvitvin
grovmalt sort pepper

Skjær kjøttet i 8 tynne skiver – hver på ca. 1 cm og gi dem et forsiktig dask med bredsiden av en kniv, kjøttøks eller biffbanker. Vend kjøttskivene i mel.
Legg et salvieblad og en skinkeskive på hver av dem. Fest med tannstikker (men forsikre deg først at tannstikkene er uten mentolsmak!)

Stek 3-4 minutter på «undersiden» og bare 20-30 sekunder på den siden hvor skinkeskiven ligger. Dryss litt pepper over, ta det opp og hold det varmt under lokk.
Kok pannen ut i hvitvin. Rør resten av smøret inn i sausen. Legg saltimbocca’ene tilbake i pannen til de er varme.

Server med hvitvinsausen og godt brød. Punktum.

enkelt.JPG

Penne arrabiata

En av de største syndene du kan gjøre på det italienske kjøkkenet er å koke pastaen for lenge. Bruk gjerne tørket pasta, men slå av et minutt på koketiden, så blir resultatet så mye bedre!

ingressbilde

Denne retten er fra «min» region, Lazio. Oppskriften til Penne Arrabiata finnes i flere varianter, med og uten gulrot – for eksempel. Her får du en variant som brukes på Trattoria Buongustaio i Terracina.

Arrabiata betyr sint – og det er akkurat sånn passe sint denne retten skal være.

Først: sprøstek terninger av pancetta (eller bacon) – men mange av oppskriftene utelater pancetta/bacon – og det smaker likevel fortreffelig!
Grovhakk tomatene og ha i pannen, sammen med 2 fedd finhakket hvitløk og 2 finhakkede chlli.
Tilsett en liten kopp vann

La koke 30-40 minutter.

Kok pasta (ett minutt kortere enn anvist på pakken) og tøm den i panna sammen med sausen. Tilsett revet pecorino etter at panna er tatt av varmen.

Bland godt og server. Riv over litt parmesan og et dryss med persille. Litt basilikum går godt sammen med denne!

 

Dette trenger du:

400 g penne

200 g pancetta i terninger

salt

100 g revet pecorino

400 g solmodne tomater

2 fedd hvitløk

2 røde chili

God olivenolje.

Bladpersille

 

Dette er en veldig populær lunsjrett – enkel, rimelig, smakfull og mettende. Og billig.

5.JPG

Ossobuco

Langtidskokt kalveskank

Endelig kunne jeg oppfylle drømmen om å sitte under et sitrontre og skrive erotiske noveller!

Tove Killi har en forkjærlighet for Middelhavsmat

Tove Killi Skattkjær jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved Oslo Universitetssykehus og senere A-HUS og ble AFP-pensjonist tidligere i år. Da det i 2010 dukket opp en mulighet til å kjøpe en leilighet i gamlebyen i Terracina, 10 mil syd for Roma, nølte hun og mannen Anders ikke et øyeblikk.

De kjøpte leilighet i et historisk og arkitektonisk interessant hus bygget i 1913 i art deco-stil. Leiligheten har spor og reminisenser fra en forsvarskorridor i bymuren som skriver seg fra det 12. århundre.

Siden har det blitt mange turer til denne sjarmerende kystbyen. Som AFP-pensjonist blir det nå tid til enda lengre og hyppigere opphold i Terracina. Tove har alltid hatt en forkjærlighet for det sydlige Europa.

– Jeg elsker å lage mat fra bunnen av og jeg er særlig glad i fransk og italiensk matlaging. Den franske måten er kanskje litt mer komplisert enn hva som er tilfellet i Italia. Her handler det om å sette sammen gode, ferske råvarer på en enkel måte, tilberede enkelt – og så oppnår man et velsmakende måltid.

Hun slår fast at utvalget av ferske råvarer er atskillige hakk større og bedre i Italia enn hjemme i Norge, noe som gir henne rik anledning til å kose seg over grytene i den historiske, hyggelig innredede leiligheten i Terracina.

– Men jeg må jo innrømme at vi ikke så rent sjelden går ut og spiser på gode restauranter og trattoriaer som det finnes uendelig mange av her i byen, sier Tove.

I kveld serverer hun først ovnsbakte asparges med parmesan og en italiensk klassiker, ossobuco con gremolata, som hovedrett.

– Joda, jeg er storforbruker av kokebøker. Både her i Italia, hjemme i Oslo og på sommerstedet på Vestlandet er utvalget av matlitteratur temmelig stort. Når jeg ikke går til sengs med Anders, går jeg til sengs med en kokebok! ler hun.

Hun serverer aspargesene. Dette er et godt eksempel på den italienske måten å lage mat på: sett sammen noen enkle ingredienser som passer godt til hverandre – og server. Aspargesene er crispy og gode, den smeltede parmesanen setter en ekstra spiss på forretten, for ikke å glemme den rause skvetten med god olivenolje som binder det hele sammen. Så kommer hovedretten.

– Ossobuco er en fin rett å servere når du skal ha gjester: du kan gjøre alt ferdig god tid i forveien, og så kan du bruke tiden fram til gjestene kommer til noe morsomt, som for eksempel drikke litt god vin. Området her har faktisk veldig mange gode viner, selv om Lazio ikke er så berømt for dette som Toscana, Piemonte og andre vinområder.

Hun setter frem stekebrettet med kalveskank-skivene på. De har stått og godgjort seg i ovnen sammen med grønnsaker, vin og buljong i drøye to timer.

– Det er jo virkelig slow Food dette her, sier vertinnen.

Gjestene forsyner seg. De første minuttene er det ganske stille i rommet mens maten nytes. Her er det dyp konsentrasjon over smaksopplevelsene. Kjøttet er mørt og saftig, smakene er vel integrerte og går opp i en høyere enhet. Så kommer anerkjennelsene, det skjenkes mer vin, og praten er i gang igjen.

Men hvordan går det med de erotiske novellene?

Hun smiler, sier ingenting i et halvt minutt.

–  Vel, jeg får jo tid til det nå som jeg har pensjonert meg, kommer det til slutt, i det hun setter frem ferske aprikoser og jordbær som skal avslutte måltidet.

20180515_221127

Ossobuco
(6 personer)

8 tynne skiver kalveskank
Salt og pepper
Hvetemel
Smør og olivenolje
1 finhakket stor rød paprika
3 stilker stangselleri i biter
2-3 finhakkede hvitløksfedd
6-8 små tomater i biter
3 dl hvitvin
3 dl kjøttkraft (buljongterning)
Saften av ½ sitron

Dryss litt salt og pepper på kalveskank-skivene. Vend kjøttet i mel og brun det lett i stekepanne i smør og olje. Stek de hakkede grønnsakene lett myke, fordel dem utover et stekebrett og legg kjøttet over. Tilsett vin, kjøttkraft og sitronsaft og sett i forvarmet ovn på 170 grader i 2-2 ½ time. Øs væsken over kjøttet et par-tre ganger underveis.

Serveres med gremolata og foccacia.

Gremolata
Bland revet sitronskall av 1-2 sitroner (kun det gule) 2 finhakkede hvitløksfedd og en raus bunt bladpersille, finhakket

 

Lammerulade med mer

Et musikalsk balkanmåltid / Spiller på flere strenger /
Begge spilte førstefiolin i Kristiansand Symfoniorkester inntil for et par år siden. Men hjemme på kjøkkenet er det Günter Voss som spiller førstefiolin.

Günter Voss og Gun Skoglund Voss ønsker hjertlig velkommen.JPG

Kunstnerekteparet Günter Voss og Gun Skoglund Voss tar oss vennlig i mot. Av de to er ektemannen mest glad i å boltre seg på kjøkkenet, så hun lar ham gjøre det. Det handler ikke om at ikke hun kan lage mat. Gun står for bakst og desserter.

Günter Voss byr på sine egenproduserte lutenica, relish’er. Oppskriftene er balkankokkens vel bevarte hemmelighet. Noen små munnfuller, relish lagt på biter av tynt knekkebrød. Det er aubergine- og paprikarelish, auberginekaviar fra Balkan og Guns ramsløkrelish. Ypperlige appetittvekkere med spennende og distinkte smaker.

«Ta vare på tiden, den fyker forbi og kommer aldri tilbake» Disse visdomsordene står med sirlig håndskrift i mammas håndskrevne kokebok.

– Ja, den boka er temmelig ustrukturert, absolutt ikke sortert alfabetisk, med historier og oppskrifter om hverandre. Et klenodium. Jeg er glad for at det akkurat var jeg, blant oss tre søsken, som arvet den, sier Günter Voss fornøyd, og legger humrende til at den selvsagt er håpløs å finne fram i.

Til forrett serverer han en frisk og smaksrik salat – med en utsøkt olivenolje til å binde sammen alle ingrediensene.

Günter Voss har satt mat fra Balkan på menyen i dag. Han holder en liten miniforelesning om Balkan. Om skuddet i Sarajevo, om at Balkan – som en gang var hjertet i Europa – ble drevet ut av Europa og inn i Sovjetunionen og glemselen.

– Komponister, forfattere, musikk, teater, matkulturen – i det hele tatt: alt ble en del av Sovjet. Jeg er glad i musikken fra Balkan, og maten. Derfor vil jeg servere Balkanmat i dag, sier han og forteller:

Tre menn, Petar, Kalin og Bosnan var på vertshuset Dora Dukan i Skopje. De var matglade herrer, og smakte seg gjennom det meste på menyen. De ble særlig imponert over en av restaurantens relish’er. Vertinnen, Dora, en barmfager, ung enke med en raus utringning som åpenbarte en bemerkelsesverdig og flott rødfarge, var absolutt uvillig til å dele oppskriften med herrene, uansett hvor mye de forsøkte å lokke den ut av henne.

– Det kommer fra hjertet! sa hun bare.

Petar slo seg aldri til ro med dette svaret, og en dag spionerte han gjennom nøkkelhullet til kjøkkenet. Han så at Dora grillet paprika til relish – og tenkte at nå skulle han endelig få vite hemmeligheten hun skjulte. Da paprikaene var grillet fikk han svaret: Dora stappet de grillede paprikaene dypt ned i utringningen – og Petar nikket fornøyd. Ja, det var som Dora sa, det kommer fra hjertet! tenkte han fornøyd.

Günter elsker historier og anekdoter.
Han spiller fiolin fortsatt. Det kommer noen forespørsler nå og da, sier han. Gun har så godt som lagt fiolinen på hylla. Ensidige slitasjeskader på grunn av spillingen, samt ønsket om å vie mer tid til å male, til hagen (« å forme en hage er jo litt som å male et bilde») og interessen for etymologi (språk) er hennes begrunnelse for det valget.

– I blant tar jeg fram fiolinen og spiller litt. Da tenker jeg at det er herlig å spille! sier hun.
Günter Voss er proppfull av historier. Og han er en kreativ kunstnersjel. Tankene flyr og assosiasjonene kommer. Vinen han serverer til maten heter selvsagt Meinklang og er økologisk, fra Burgenland i Østerrike. I det hele tatt kopler Günter mat og musikk lekende lett, som om det handler om det samme.

– Ja, men på mange måter gjør det jo nettopp det. Gode opplevelser, musikk eller mat, må jo ha en sammenheng! Starter med en antipasta, eller en overture – og så må musikkstykket, eller måltidet henge sammen, og bindes sammen – med en god vin, det kan ikke nytte å bare stable opplevelsene oppå hverandre, det må være en organisk helhet, fastslår Günter Voss og legger opp hovedretten på tallerkenene.

Hovedretten er en lammerullade med spinat og tre typer ost. Den har han tilberedt underveis mens vi har pratet.

Günter Voss setter på et ferdig innspilt pianoakkompagnement, tar fram fiolinen, og spiller Czardas av Vittorio Monti. Vi glemmer helt å spise – dette er så Balkan og så virtuost fremført at vi øyeblikkelig foretar en mental geografisk forflytning og befinner oss … akkurat: i Balkan.

Men så nyter vi lammerulladen – og etterpå kommer Guns sitronfromasj med jordbær på bordet.

Og helt til slutt: espresso og en ørliten bulgarsk rakia avslutter et minneverdig måltid.

Lammerullade
4 personer
800 g benfri slagside av lam
3 sjalottløk
1 fedd hvitløk
350 g aromasopp
50 g babyspinat
60 g fetaost
80 g haloumiost
1 kule mozarellaost
2 ss lutenica (bulgarsk aiva – kjøpes i etnisk dagligvarebutikk)
finhakket urteblanding (middelhavsurter)
salt og pepper

Hakk løk og sopp og stek på svak varme. Riv ostene. Legg sopp, løk, knust hvitløk, ost på kjøttet, legg spinatbladene på toppen og tilsett lutenica, salt og pepper. Rull sammen og bind med hyssing. Brunstek rullen i smør i varm panne. Stek deretter i forvarmet ovn – 180 grader – i 20 minutter.

Skjær i skiver og server med pilaffris , gnocchi eller østerrikisk spätzle

Fylt kyllingfilet

Sprø utenpå, myk og saftig inni
Når Stig Erklev skal imponere gjestene lager han fylt kyllingbryst med godt tilbehør. Det går mest i kjøttmiddager av mange slag hos Erklev.

ingress.JPG
– Da jeg var liten spiste jeg store mengder fiskepinner rett fra fryseboksen. Kanskje det er derfor jeg ikke er så veldig glad i fisk nå, ler Stig Erklev.

Gjøre det enkelt
Den unge butikksjefen på Teknikmagasinet i Sandens kjøpesenter medgir at menyene hans inneholder for lite fisk og grønnsaker. I likhet med mange jevnaldrende i bekjentskapskretsen løser han middagsutfordringen på enkleste vis med å slenge en ferdigpizza i ovnen eller varme opp en enkel nudelrett. Flere av dagens ferdigretter er ikke helt av veien, mener han – men ganske ofte lager han mat fra bunnen av. Dagens rett, fylt kyllingbryst med stekte båtpoteter og salat, er nok den retten fra repertoaret som har størst wow-effekt, ifølge ham selv.

– Den ser egentlig litt mer avansert ut enn det den er å lage, og det skader ikke. Da hender det at gjestene gir positive tilbakemeldinger, og det gjør jo alltid godt, sier Erklev.

Musikk er viktig
Til daglig selger han teknologi og tekniske duppeditter over disk, men hjemme har han det overraskende teknologifritt.

– Ja, jeg liker å ha det litt rent og ryddig rundt meg, men i kjelleren hvor jeg har lydstudioet mitt er det jo ganske flust med teknologi, da, sier han.

Hobbyen er musikk. Lyd. Gitar og bass. Og digitale musikkløsninger generert på datamaskinen. Han har vært med i band – undergrunnsband i metallsjangeren – vært på turne i Europa, spilt på små scener og opplevd at kostnadene overskred inntektene. Nå lager han musikken helt selv og legger den ut på i-tunes og Spotify. Men drømmen om å stå på en riktig stor scene, spille for et stort publikum har ikke helt sluppet taket.
– Ikke med tanke på å tjene penger, men det ville jo være det adrenalinrushet!

Middag hver dag
For noen måneder siden flyttet Stig Erklev inn i en nyinnkjøpt rekkehusleilighet. Her bor han alene sammen med en enorm cd-samling og et ganske avansert innspillingsstudio.

– Jeg liker å kjøpe musikk, ikke bare laste ned. Jeg har selvfølgelig tusenvis av låter i digital form også, men musikk jeg virkelig setter pris på liker jeg å ha litt mer håndfast, kommenterer han når jeg imponeres over hyllemeter på hyllemeter med cd’er.

Det å lage mat til bare en person er jo ikke alltid like morsomt, så derfor bruker Erklev en del ferdigretter. Men i den senere tid har han blitt enda flinkere til å lage mat fra bunnen av med bruk av skikkelige råvarer. Han lager et middagsmåltid til seg selv hver eneste dag, om ikke alltid like avansert som dagens rett. Kun en sjelden gang spiser han ute på restaurant. Da går det gjerne i en saftig burger – eller aller helst en solid pepperbiff.

– Det er noe av det beste jeg får, sier han, og legger til at det blir litt salatspising på jobben, med ferdigkjøpt salat fra butikken over gata.

 

Fylt kyllingfilet med stekte båtpoteter
2 personer

2 kyllingfileter
3 store poteter
½ boks Philadelphia-ost naturell
2 ss revet cheddar
1 fedd hakket hvitløk
1 jalapeños, finhakket
½ løk – finhakket
salt, pepper
finhakket dill
olje til steking
6 lange skiver bacon
Salat
dressing (f.eks. tsatsiki)

Vask og del potetene i båter. Pensle båtene med olje. Dryss over salt, pepper og dill og sett i forvarmet ovn på 200 grader i ca. 30 minutter – eller til potetene har fått farge.
Bland inn cheddar, hvitløk, jalapeños, løk, salt og pepper i kremosten.

Skjær en lomme i kyllingfiletene og fyll med kremostblandingen. Legg tre og tre baconskiver ved siden av hverandre og rull disse rundt de fylte kyllingfiletene.
Stek kyllingfiletene på middels varme under lokk i 12-15 minutter. Vend av og til så de blir stekt på begge sider.

Serveres med srirachasaus.