I høstferien forlater vi det urbane livet i byen og drar til fjells. Til hytta. Og bålpanna.

I hyttegrenda vår var det lys i de fleste vinduene sist uke. For når værgudene og skolemyndighetene spiller på lag er det ikke mye som slår høstfjellet i skarp sol. Fargespillet, med skogbunnens utallige sjatteringer i rødt, gult, brunt og grønt, med sprekkeferdige blåbær og skinnende røde tyttebær som bærplukkerne har oversett, lyser opp mellom tørre strå. Og duften: en anelse tyngre nå, men fremdeles med et snev av frisk syrlighet fra de myrlendte grøftekantene langs hovedstien.

Høsten er tid for lam. Butikkhyllene bugner av lammekjøtt i store forpakninger med påskriften «får-i-kål-kjøtt av lam». Mange mener at fåret skal være sau, ikke lam, men selv har jeg ingen slike strenge regler. Dermed handlet jeg en to-kilos pakke får-i-kål-kjøtt som jeg tenkte å lage minst en middag av. Men i det jeg sto med kålhodet i hånda, som i en dårlig etterlikning fra Shakespeares Hamlet – «to be or not to be» – bestemte jeg meg for «not to». I stedet kjøpte jeg en del rød paprika, løk, hvitløk, selleristang, gulrot, laurbærblad – pluss alt det andre man bare er «nødt» til å ha med på hytta en langweekend.

Det er kanskje ikke så mye det å ha det primitivt som gjelder for det moderne hyttelivet, mer å ha det litt annerledes. Så mens bynaboene ville klaget, og ha seg frabedt mer eller mindre vellykket matlaging over levende ild, er hyttenaboene ikke bare forståelsesfulle; de driver med dette alle sammen, og gjerne i en av disse bålpannene som har blitt så populære.
Selvsagt har jeg også en slik.

Vanligvis er det pølser, koteletter og biff som får en litt ublid behandling på grillrista over flammer og glødende kull. Men denne gangen ville jeg gjøre en vri: Jeg ville kombinere kosen ved å ha fyr i bålpanna med å koke kveldens middag over åpen ild.
Det ble vellykket. Og koselig. Og litt strevsomt: for ei gryte som skal koke et par timer, må passes på når varmen er ganske ustabil. Gryta måtte ikke tippe, den måtte ikke koke over, bare småputre – og i den lette vinden ble det en jobb å etterfylle ved i passe mengder. Derfor velger jeg å gi dere oppskriften basert på komfyrversjonen av denne lammegryta som er en verdig utfordrer til får-i-kål, og som har hentet inspirasjon fra Navarra, det baskiske fjellområdet kjent for sine lammeretter.

2 kg lammekjøtt (av typen får-i-kål-kjøtt)
4 store, røde paprika
2 store løk
4 fedd hvitløk
2 stilker stangselleri
3 gulrøtter
¾ liter øl (ikke nøye hvilken type)
2 laurbærblad
salt, pepper, rosmarin

Salt og pepre kjøttet og brun det kjapt i varm panne i smør og olje og legg det over i en stor gryte.
Legg hvitløken og laurbærbladene i gryta sammen med kjøttet og hell over øl. (Du kan bruke vann i stedet). La gryta stå på svak varme og småputre. Skjær løk i tynne skiver og la småsteke i olje til de er møre og legg deretter løken i gryta. Gjør det samme med paprikaen. Skrell og del gulrot i litt store stykker og legg i gryta. Kutt stangsellerien i små biter og putt i gryta. La småkoke i 2 timer – og server med kokt potet. Potet er det eneste, om du i det hele tatt vil ha tilbehør, som duger til denne retten!