Tolma – dufen av Armenia

– Duften! Noe av det som bringer minner om mine favorittretter og mitt hjemland og gir meg følelsen av å være hjemme, er duften av mat fra Armenia, sier Mariam Kharatyan i det hun drysser mammas hjemmelagde, tørkede urtemiks i kjøttblandingen som hun snart skal pakke inn i forvellede kålblader, uthulte paprikaer, tomater og aubergine. Det er den armenske retten tolma som står på menyen.

Foto Dag Fosse

Foto: Dag Fosse / Grieg Competition / KODE

Hun er glad i å lage mat, både til seg selv, men aller helst til venner. Bortsett fra retter fra Armenia har hun ikke noe spesielt favorittkjøkken. Hun liker mye forskjellig, gjerne norsk mat, som for eksempel lutefisk. Men interessen for matlaging har hun egentlig ikke med seg fra hjemlandet: det hun kan har hun lært her i Norge.

Når Mariam Kharatyan lager mat og står fast på noe, ringer hun mamma. Mamma er hennes beste rådgiver. Hun ber alltid mamma om lage tolma de to gangene i året hun reiser hjem til Armenia.

Dedikert musiker

– Storesøster var den av oss barna som var mest interessert i å lage mat. Selv elsket jeg å lytte til musikken som kom ut av vinduene fra musikkskolen et par hundre meter hjemmefra. Jeg var liten og lav, og husker godt at jeg sto på tærne for å rekke opp for se inn gjennom vinduene og så noen spille piano. Jeg ble umiddelbart tiltrukket av klaviaturet, og visste i samme øyeblikk at jeg skulle bli pianist Jeg var vel omtrent fem år. En dag kom en av lærerne ut og ba meg inn. «Kan du synge litt for oss?» spurte hun vennlig. Og jeg sang. Alle sangene jeg kunne! Senere introduserte hun meg for pianoet. Det var da det begynte – der og da startet min musikalske karriere, smiler Mariam Kharatyan fra Yerevan i Armenia.

Senere ble det videregående studier, deretter høyere studier – og nå, i en alder av 29, har hun to mastergrader i utøvende piano. Én fra konservatoriet i Armenia og én fra Universitetet i Agder (UiA). Nå er hun inne i sitt andre år for å ta doktorgrad, PhD. Hun kom til Kristiansand i 2012 og har allerede gjort seg bemerket med sitt utsøkte klassiske pianospill, både lokalt, nasjonalt og på europeiske scener.

Mariam Kharatyan er både deltaker og vinner i flere nasjonale og internasjonale konkurranser. Av disse rager kanskje det å komme til semifinalen i Grieg Internasjonale Pianokonkurranse i Bergen i 2014 høyest, sier hun – selv om hun ikke er så begeistret for å rangere prestasjoner og opplevelser. Hennes veileder, Tellef Juva uttalte i forbindelse med konkurransen at det var første gang i hans tid – 42 år – på UiA at de hadde en student på dette nivået. Også i 2016 nådde hun semifinalen i denne særdeles prestisjefylte konkurransen.

Improvisasjon og pasjon

Mariam Kharatyan har blandet ferdig kjøtt- og krydderblandingen og gitt kålbladene en dukkert i kokende vann for å gjøre dem myke og medgjørlige.

– Opprinnelig pakkes kjøttblandingen inn i vinblader, men da er det også litt vanskeligere å pakke, for vinbladene er mindre enn kålbladene her. Det brukes ulike kjøtt- og krydderblandinger i de forskjellige delene av Armenia og retten blir litt forskjellig fra gang til gang her også, men kjernen er den samme. Forskjellen kommer vel av at på kjøkkenet improviserer jeg litt, i motsetning til hva jeg gjør ved pianoet. Men både når det gjelder musikk og matlaging handler det om kjærlighet, glede og lidenskap – vi snakker om å dele, sier Mariam Kharatyan med en hjertelig latter.

Hun er blid og vennlig, varm og inkluderende – og veldig ambisiøs når det gjelder den musikalske karrieren.

– Pappa oppfordret oss barna til å følge hjertet, og det har jeg jo gjort! Det er herlig å spille, og når jeg kommer til konsert og møter et godt instrument som nesten blir som en del av meg … det er fantastisk, sier hun og blir fjern og drømmende i blikket.

Mariam Kharatyans hverdag handler om å spille, øve, øve mer, lage mat, lese musikklitteratur, gå på kino og konserter. Og fremføre konserter. Det blir om lag 20 i året. Så elsker hun å reise. Hun kommer gjerne tilbake som turist etter å ha holdt konsert et sted. Hun nevner blant annet København – og Wien med sin rike arkitektur. Bare å gå i rundt gatene, alene, ta inn inntrykk med alle sansene.

På komfyren har kjelen stått og boblet ganske kraftig i nesten en time. Hun løfter av lokket, vipper opp tallerkenen som har holdt godsakene nede og stikker en gaffel forsiktig inn i en av de fylte paprikaene. Hun smiler fornøyd. Et øyeblikk etter har hun lagt opp på fat og sagt vær så god. Allerede etter første smakebit brer smilet seg ytterligere.

– Nå kan jeg ringe mamma og fortelle at det gikk bra!

 

Tolma
4 personer

Ingredienser:
1 hodekål
2 rød paprika
2-3 tomater
1 aubergine

Til fyllet:
500 g kjøttdeig
⅓ kopp ris
1 egg
1 løk
100 g smeltet smør
1-2 ss tomatsaus (passata)
Diverse tørkede urter, som basilikum, coriander, persille, salt og pepper (gjerne både rød og sort)

Fremgangsmåte:
Skjær bort stilken på kålen og legg bladene I kokende vann I 5 minutter for å myke dem opp. Skjær et «lokk» av tomatene, rød paprika og aubergine og fjern innmaten.
Bland kjøttdeig, ris og oppskåret løk. Tilsett smeltet smør, egg og tomatsaus. Smak til med urter, salt og pepper – og fortsett å blande godt. Lag boller av kjøtt- og krydderblandingen og pakk dem inn i kålbladene. Fyll også opp tomatene, paprikaen og auberginen. Legg et par store kålblader i bunnen av kjelen, plasser deretter rulladene tett i tett i et heldekkende lag. Legg de fylte grønnsakene oppå. Fyll på vann til det dekker innholdet i kjelen. Plasser en ildfast tallerken over det hele, deretter sett på lokk – og la koke på middels varme i ca. 50 minutter. Kan serveres med hvitløksyoghurt.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s