Rypemiddag

Nå smaker det av fugl!
Jaktlaget Stettens årlige rypemiddag.

ingress.JPG
– Dette begynner vi å glede oss til rundt juletider!

Gjermund Fosselie er jaktlaget Stettens selvskrevne kjøkkensjef. Han bestemmer på kjøkkenet når hovedretten til lagets årlige store festaften skal tilberedes. Det betyr ikke at lagets øvrige sju mannfolk sitter med hendene i fanget. Alle har sine faste oppgaver med samme mål: at rypemiddagen for jegerne med følge skal bli vellykket. Det er lett å se at dette er et særdeles godt sammensveiset team.

– Vi har ganske faste prosedyrer og fordeler oppgavene mellom oss. Svein Arne Ubostad skreller poteter, det har han spisskompetanse på, og Alf Inge Helle er dessertspesialisten. Han er litt yngre enn noen av oss andre, og tilhører jo dessertgenerasjonen, sier Arild Pedersen.

Det er en munter gjeng som er samlet for å tilberede årets store festmåltid. Ikke mange ord behøves dem imellom for å fortelle hva som skal gjøres, dette er innøvd gjennom mange år. Og som i de fleste grupper som har bestått i lang tid har det også i jaktlaget Stetten utviklet seg en særegen form for intern humor. Den kommer kontinuerlig til uttrykk gjennom små historier, hint og vittige tilrop mens de jobber.

– Vi er flinke til å fordele oppgavene mellom oss, og vi har jo en liten planleggingskveld i forkant av den årlige middagen, sier Fosselie, som også slår et slag for rypehjerter. – Det er virkelig en delikatesse, sier han.

1 Jaktlaget Stetten har alltid nok ryper til den årlige festmiddagen. Fra venstre foran Olav Yngvar Espelid, Alf Inge Helle, Rune Berentsen, Arild Pedersen. Bak Morten Kittelsen Foto St

Stetten består av åtte voksne karer mellom 50 år og pensjonistalder. I over 20 år har friluftslivets gleder, naturen, villmarka og jakt vært en felles interesse som de har dyrket lidenskapelig. For det meste jakter de i Njardarheim i Setesdal Vesthei og i Troms og Finnmark.

De har etablert en årlig tradisjon med å tilberede rypefangsten til et felles festmåltid. Til dette måltidet er også fruene invitert.

– Da pleier vi å vente til damene har fått et par runder med noe godt i glasset før vi ymter frampå og spør om det er greit at vi drar på jakt neste år også – og da sier de selvfølgelig ja, flirer Arild Pettersen.

Ingen tvil om at disse karene er lidenskapelig opptatt villmarkslivet og jaktingen. Samholdet er sterkt, og de har etter hvert utviklet solide tradisjoner. Likevel innrømmer de at det skjer noen små justeringer med årene.

– Tidligere dro vi ut på jakt i sjutida om morgenen og kom hjem i sjutida om kvelden. Etter hvert har vi nok henfalt til litt kortere dager i felten, forteller Olav Yngvar Espelid.
De har aldri opplevd større uhell på turene, selv om det mumles litt om at det kan ha vært nære på noen ganger. Men de er raske til å bedyre at de tenker veldig mye på sikkerheten når de er ute i fjellheimen i Sør-Norge eller på viddene nordpå.

– Vi har alltid med oss kart og kompass – og aldri noen gang har været stoppet oss. Vi har jaktet i sol og regn og snøstorm, blitt overmannet av tåke …

– tåke både ute og inne, kommenterer en av de andre

– … men aldri har vi gått oss bort, forteller Morten Kittelsen.

– En gang da vi skulle jakte i Setesdal satt rypene og ventet på oss på parkeringsplassen, men børsene lå jo nedpakket i bagasjerommet, så før vi fikk dem fram, var fuglene selvsagt fløyet.

– Men vi så jo hvor de fløy, og felte et par av dem senere, kommer det fra en av de andre karene.

På spørsmål om hvor mange ryper de har fått i år er svaret kort og konsist, etterfulgt av en latter:

– Nok!

Rypene tilberedes på tradisjonelt vis, med et øye til mesterkokken Arne Brimis metoder.

– Første året kokte vi rypene hele, men de ble jo ganske seige, da – så vi har siden brukt Brimis oppskrift, med å skjære ut filetene og steke dem for seg selv til slutt, 2 minutter på hver side, sier Gjermund Fosselie.

Damene kommer – og Rune Berentsen presenterer menyen. Det høres litt murring når han forteller om en liten endring når det gjelder tilbehøret i dag: det blir ikke rødvinskokte pærer («Oh! Og de som er så gode!») – men som et nytt element serverer vi en frisk rødbetsalat til (applaus).

 

Man skal ikke tukle alt for mye med tradisjonene, men denne lille forandringen ser ut til å falle i smak!

 

Stettens festmeny 2016:
• Forrett: mangosalat med marinerte scampi. Den har Rune Berentsen hatt ansvaret for.
• Hovedrett: Rypebryst a la Skjerevass med rødbetsalatog grønnsaker
• Desserten har Kjell Stangborli tatt seg av i dag: Multekrem (selvplukkede multer, selvsagt) i krumkake.

Rypebryst a la Skjerevass
Beregne 1 rype pr person.
Skjær ut rypebrystene.

Kok skrogene 1 time i vann tilsatt salt, pepper, løk, einerbær, tyttebær og gulrot – sil av og tilsett fløte, rømme og brun ost. Tykne sausen med litt maizena.

Stek filetene i smør – på sterk varme i 2 minutter på hver side. La dem hvile 10-12 minutter.

Serveres med kokt potet, dampet rosenkål og gulrot, sellrirotpuré, aromasopp, rognebærgele og pepperrotsaus. Ikke å forglemme årets nykommer på tilbehørssiden: rødbetsalat, som lages ved å blande fint oppskårne terninger av rødbeter, tynne skiver rødløk, finhakket koriander, salt, pepper og olivenolje. Og den vidunderlige sausen!

5 Festen kan begynne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s